Det olympiske flagget er ett av verdens mest gjenkjennelige symboler: fem sammenlenkede ringer i blått, gult, svart, grønt og rødt på hvit bunn. Men hva betyr egentlig ringene og fargene? Her får du hele historien bak flagget – hvem som designet det, hva symbolikken faktisk står for, og hvilke myter som har oppstått underveis.
Hva er det olympiske flagget?
Det olympiske flagget er det offisielle flagget til Den internasjonale olympiske komité (IOC) og hele den olympiske bevegelsen. Det består av det olympiske symbolet – fem sammenlenkede ringer – plassert midt på en hvit bakgrunn uten annen tekst eller dekor.
Flagget er ikke knyttet til noe enkelt land, men representerer idretten og fellesskapet på tvers av landegrenser. Det heises under åpnings- og avslutningsseremoniene ved både sommer- og vinterlekene, og det følger med fra arrangørby til arrangørby. Til forskjell fra et Pride-flagg og fargenes betydning eller et nasjonalflagg, er dette altså et symbol for en internasjonal organisasjon.
Hurtigfakta
- Hva: Det offisielle flagget til Den internasjonale olympiske komité (IOC)
- Designer: Pierre de Coubertin
- Tegnet: 1913
- Presentert: 1914
- Første gang i bruk: OL i Antwerpen, 1920
- Utseende: Fem sammenlenkede ringer på hvit bunn
- Farger: Blå, gul, svart, grønn og rød (pluss hvit bakgrunn)
- Betydning: Enhet mellom verdens fem bebodde verdensdeler
De fem ringene og hva de betyr
De fem ringene er selve kjernen i det olympiske symbolet. De er like store, flettet sammen to og to, og står for enheten mellom verdens fem bebodde verdensdeler som er «vunnet for olympismen»: Afrika, Amerika, Asia, Europa og Oseania.
Ifølge grunnleggeren Pierre de Coubertin skulle de sammenlenkede ringene symbolisere møtet mellom idrettsutøvere fra hele verden og vennskapet som oppstår når de konkurrerer sammen. De tre øverste ringene er blå, svart og rød, mens de to nederste er gul og grønn – satt sammen slik at de danner en sammenhengende kjede.
Myten om at hver ring er én verdensdel
En seiglivet misforståelse er at hver enkelt ring, og dens farge, står for en bestemt verdensdel – for eksempel at den grønne ringen «er» Oseania. Det stemmer ikke. Coubertin skrev aldri at en spesifikk ring tilhører en spesifikk verdensdel. Det er antallet ringer som viser til de fem verdensdelene, ikke fargen på den enkelte ringen. Tanken om en fast kobling mellom farge og kontinent oppsto senere og har aldri vært offisiell.
Fargene på det olympiske flagget
Til sammen bruker flagget seks farger: blå, gul, svart, grønn og rød i ringene, pluss den hvite bunnen. Coubertin forklarte selv hvorfor nettopp disse ble valgt: da symbolet ble presentert, kunne flagget til hvert eneste deltakerland på den tiden gjengis ved hjelp av minst én av disse seks fargene.
Fargene ble altså ikke valgt for å peke ut enkeltland eller verdensdeler, men tvert imot for å favne alle. Det er dette universelle poenget som gjør fargesammensetningen så spesiell, og det er noe av det samme inkluderende prinsippet man finner forklart når man ser nærmere på fargevalg i andre symbolflagg, som det samiske flagget og hva det betyr.
Fargeoversikt
| Farge | Plassering | Om fargen |
|---|---|---|
| Blå | Øverste rad, venstre | En av de seks offisielle olympiske fargene |
| Svart | Øverste rad, midten | Midtringen i symbolet |
| Rød | Øverste rad, høyre | En av de seks offisielle olympiske fargene |
| Gul | Nederste rad, venstre | Omtales også som gull |
| Grønn | Nederste rad, høyre | En av de seks offisielle olympiske fargene |
| Hvit | Bakgrunn | Regnes som den sjette offisielle fargen |
Ingen av fargene står for en bestemt verdensdel. Til sammen ble de valgt fordi alle datidens nasjonalflagg kunne gjengis med disse seks fargene.
Flaggets historie
Pierre de Coubertin, som regnes som grunnleggeren av de moderne olympiske leker, tegnet det femringede symbolet i 1913. Inspirasjonen kom etter lekene i Stockholm i 1912 – de første der utøvere fra alle fem bebodde verdensdeler deltok.
Symbolet ble offentlig presentert i 1914, i forbindelse med markeringen av den olympiske bevegelsens 20-årsjubileum, og ble kort tid etter vedtatt som det offisielle olympiske flagget. På grunn av første verdenskrig ble lekene i 1916 avlyst, og flagget fikk derfor sin egentlige debut først under OL i Antwerpen i 1920. For den som vil se dette i en større sammenheng, gir flaggets historie et bredere bakteppe om hvordan flagg har utviklet seg som symboler.
Det forsvunne Antwerpen-flagget
Historien om det første flagget har et pussig etterspill. Etter lekene i 1920 var originalflagget sporløst forsvunnet, og et nytt måtte lages til lekene i Paris i 1924. Dette nye flagget – som IOC fortsatte å kalle «Antwerpen-flagget» – ble deretter sendt videre fra arrangørby til arrangørby helt fram til 1988, da det ble pensjonert og erstattet av det såkalte Seoul-flagget.
Mysteriet med det opprinnelige flagget ble ikke løst før i 1997. Da avslørte den amerikanske stupeutøveren Hal Haig Prieste, bronsevinner fra 1920, at det var han som hadde tatt det ned fra flaggstangen i Antwerpen. Flagget hadde ligget i kofferten hans i over 70 år, og han ga det senere tilbake til IOC.
Offisielt design og mål
Det olympiske flagget og symbolet er nøye standardisert av IOC. Ringene skal være like store og ligge i et fast mønster, og fargene er definert med egne Pantone-koder for å sikre at de ser like ut overalt i verden.
- Proporsjoner: Det opprinnelige flagget målte om lag 2 x 3 meter, der selve ringene dekket et felt på rundt 0,6 x 2,2 meter.
- Plassering: De fem ringene ligger sentrert på hvit bunn, med blå, svart og rød i øverste rad og gul og grønn i nederste.
- Moderne versjon: I en oppdatert designstandard ble ringene tegnet slik at de skjærer inn i hverandre uten mellomrom, i stedet for den eldre varianten der linjene var brutt der ringene krysser.
Regler for bruk av flagget
Det olympiske symbolet er beskyttet, og IOC har enerett til å bestemme hvordan de fem ringene og flagget kan brukes. Kommersiell bruk uten tillatelse er ikke lov, og dette er en viktig grunn til at man sjelden ser ringene i reklame fra andre enn offisielle samarbeidspartnere.
Selve flagget behandles med stor respekt under lekene. Det heises under åpningsseremonien og tas ned igjen under avslutningen, da det formelt overleveres til neste arrangørby. Dette skiller seg fra de nasjonale flaggseremoniene og de mer symboltunge sjørøversymbolene du kan lese om i artikkelen om piratflagget og Jolly Roger.
Andre olympiske symboler
De fem ringene opptrer sjelden alene. Rundt flagget finnes flere andre faste symboler som til sammen utgjør den olympiske tradisjonen:
- Mottoet: «Citius, Altius, Fortius» – raskere, høyere, sterkere – ble innført allerede i 1894. I 2021 ble det utvidet til «Citius, Altius, Fortius – Communiter», altså «raskere, høyere, sterkere – sammen», for å framheve samhold og solidaritet.
- Den olympiske ild: Et fredssymbol som ble brukt for første gang under OL i Amsterdam i 1928. Siden 1936 har ilden blitt fraktet med fakkelstafett fra Olympia i Hellas til vertsbyen.
- Den olympiske ed: Et høytidelig løfte som har blitt avlagt siden 1920, i dag med klausuler om blant annet antidoping og likeverd.
Flagg som står for organisasjoner og fellesskap framfor enkeltland er et eget felt i seg selv. Et annet kjent eksempel er EU-flagget, som på samme måte som det olympiske flagget bruker enkle geometriske former til å uttrykke enhet.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvem designet det olympiske flagget?
Det olympiske symbolet med de fem ringene ble tegnet av franskmannen Pierre de Coubertin, grunnleggeren av de moderne olympiske leker, i 1913. Selve flagget ble presentert i 1914.
Hva betyr de fem ringene?
De fem sammenlenkede ringene står for enheten mellom verdens fem bebodde verdensdeler – Afrika, Amerika, Asia, Europa og Oseania – og vennskapet mellom utøvere fra hele verden.
Representerer hver ring en bestemt verdensdel?
Nei. Det er antallet ringer som viser til de fem verdensdelene. Coubertin knyttet aldri en bestemt farge eller ring til én spesifikk verdensdel – den koblingen er en utbredt myte.
Når ble det olympiske flagget brukt første gang?
Flagget ble presentert i 1914, men fikk sin egentlige debut under sommer-OL i Antwerpen i Belgia i 1920, etter at lekene i 1916 ble avlyst på grunn av første verdenskrig.
Hvorfor er det nettopp disse fargene?
Coubertin valgte blå, gul, svart, grønn og rød, pluss hvit bunn, fordi flagget til hvert eneste deltakerland på den tiden kunne gjengis ved hjelp av minst én av disse seks fargene.

