Flagget er kanskje det sterkeste symbolet vi har på fellesskap og tilhørighet. Enten du skal flagge på 17. mai, markere en bursdag, heise flagget på båten eller bare lurer på når det egentlig skal fires, finnes det regler og tradisjoner å forholde seg til.

Flaggreglene.no er nettstedet som samler alt du trenger å vite om flagg og flagging – fra de norske flaggreglene og de offisielle flaggdagene, til historien bak flagget og betydningen av flagg fra hele verden. På denne siden får du en komplett oversikt, med lenker videre til grundige artikler om hvert enkelt tema.

Hva er flaggregler, og hvorfor finnes de?

Flaggregler er samlebetegnelsen på lover, forskrifter og tradisjoner som bestemmer hvordan flagget skal brukes. Noen av dem er nedfelt i lov, mens andre er uskrevne regler for det vi kaller god flaggskikk.

I Norge er selve flagget og bruken av det regulert gjennom flaggloven fra 1898 og egne regler for flaggtider og flaggdager. I tillegg finnes det innarbeidede skikker for hvordan flagget skal behandles med respekt – for eksempel at det ikke skal berøre bakken, og at det ikke skal henge ute i mørket.

Bakgrunnen for reglene er enkel: flagget er et nasjonalsymbol, og reglene sikrer at det brukes på en verdig og enhetlig måte. Reglene er ikke ment å gjøre flagging vanskelig, men å gi noen felles rammer slik at flagget behandles likt over hele landet. For de fleste privatpersoner handler det ikke om å kunne loven utenat, men om å vite de viktigste tingene: når man skal flagge, når flagget skal heises og fires, og hvordan man opptrer korrekt når man flagger sammen med andre flagg.

Mye av forvirringen rundt flagging skyldes at folk blander sammen hva som er lovpålagt og hva som er tradisjon. For offentlige bygninger er flere ting faktisk regulert i lov og forskrift, mens det for privatpersoner nesten utelukkende handler om god skikk. Resten av denne guiden går gjennom alt dette, steg for steg, slik at du slipper å være i tvil.

Norges flagg: design, farger og flaggtyper

Det norske flagget har en rød bunn med et mørkeblått kors omgitt av hvite kanter. Korset er et såkalt nordisk kors, der den loddrette korsarmen er forskjøvet mot stangsiden – et trekk flagget deler med de andre nordiske landene.

De tre fargene rødt, hvitt og blått kalles ofte «frihetens farger». De har ingen offisielt fastsatt symbolsk betydning, men ble valgt fordi nettopp denne fargekombinasjonen ble forbundet med frihet, slik man så den i blant annet det franske, amerikanske og britiske flagget. En tradisjonell tolkning knytter likevel rødt til mot og styrke, hvitt til renhet og blått til troskap.

Flagget er nøye oppbygd etter faste proporsjoner. Det rektangulære nasjonalflagget har størrelsesforholdet 16:22 mellom høyde og lengde. Regnet fra stangsiden og utover er lengden delt inn i forholdet 6-1-2-1-12, og regnet ovenfra og ned er høyden delt i 6-1-2-1-6. Tallene angir bredden på henholdsvis rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt felt. Denne presise oppdelingen er grunnen til at det blå korset med de hvite kantene alltid havner på nøyaktig samme sted, uansett om flagget er et lite bordflagg eller et stort utendørsflagg – og til at flagg fra ulike produsenter ser like ut.

Norge har flere offisielle flaggtyper. Det vanligste er nasjonalflagget, også kalt handelsflagget – det rektangulære flagget som privatpersoner bruker til daglig og ved festlige anledninger. I tillegg finnes statsflagget, som er et splittflagg med to spisser og en tunge. Statsflagget og orlogsflagget (marinens flagg) er forbeholdt staten, Forsvaret og kongefamilien, mens privatpersoner alltid skal bruke det rene, rektangulære nasjonalflagget. Du kan lese mer om oppbygning, størrelsesforhold og fargekoder i vår grundige artikkel om Norges flagg.

Flaggets historie i korte trekk

Det norske flagget slik vi kjenner det, ble tegnet av stortingsrepresentanten Fredrik Meltzer og vedtatt av Stortinget i 1821. Men historien starter lenge før det.

I middelalderen samlet norske konger og stormenn seg rundt egne merker, og etter hvert ble den norske løven det sentrale symbolet. Løvebanneret vaiet over norske skip og festninger i århundrer. Under unionen med Danmark brukte norske skip det danske flagget, Dannebrog. Da Norge ble selvstendig i 1814 og gikk inn i union med Sverige, oppstod behovet for et eget flagg, og flaggsaken ble en av datidens store politiske stridsspørsmål.

Meltzers forslag – et korsflagg i frihetens farger – vant fram i 1821, men gjennom unionstiden måtte flagget bære et unionsmerke i øvre hjørne, i folkemunne kalt «sildesalaten» fordi det minnet om en fargerik rett. Motstanden mot dette merket vokste gjennom 1800-tallet og ble et symbol på kampen for norsk selvstendighet. Først i 1898/1899 fikk handels- og nasjonalflagget det «rene» flagget uten unionsmerke, og orlogsflagget fulgte 9. juni 1905, etter at unionen med Sverige ble oppløst. Hele denne reisen, fra løvebanner til dagens flagg, er beskrevet i artikkelen om flaggets historie.

Flaggloven og regelverket

Bruken av det norske flagget er regulert i flere regelverk. Det mest grunnleggende er «Lov om Norges Flag» fra 1898, som fastsetter hvordan flagget skal se ut, og skiller mellom handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg.

For privatpersoner er de fleste reglene knyttet til god skikk og til forskriften om flaggtider, mens det for offentlige aktører finnes egne bestemmelser. En egen lov regulerer flagging på kommunenes offentlige bygninger. Denne loven ble vesentlig endret i 2021: tidligere var det strenge begrensninger på hvilke flagg kommuner kunne bruke, men etter endringen kan kommuner nå selv bestemme å flagge med andre flagg i forbindelse med arrangementer, markeringer eller merkedager av allmenn interesse. Hovedregelen er likevel fortsatt at det på kommunale bygg brukes det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagg.

Brudd på flaggloven kan i prinsippet straffes, men i praksis handler regelverket mest om å gi klare rammer. Vil du gå i dybden, har vi egne artikler om flaggloven og om lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. For de aller fleste holder det å kjenne til hovedreglene som vi går gjennom nedenfor.

Flaggtider: når skal flagget heises og fires?

Et av de vanligste spørsmålene om flagging er når på døgnet flagget skal heises og fires. Tidspunktene varierer gjennom året for å tilpasse seg dagslyset, og hovedregelen er at flagget aldri skal henge ute i mørket.

I sommerhalvåret (fra 1. mars til 31. oktober) heises flagget klokken 08.00, og i vinterhalvåret klokken 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men aldri senere enn klokken 21.00. Går solen ned etter dette, fires flagget likevel klokken 21.00. I Nord-Norge, der lysforholdene er spesielle med mørketid og midnattssol, gjelder egne tider om vinteren: der heises flagget klokken 10.00 og fires klokken 15.00 i månedene november til og med februar.

Grunnen til at flagget ikke skal henge ute i mørket, er nettopp at det da ikke er synlig og dermed ikke oppfyller sin funksjon som synlig markering. Har du ikke mulighet til å fire flagget ved solnedgang, kan du i stedet bruke en vimpel. En vimpel er et langt, smalt bånd i flaggfargene som gjerne står oppe hele døgnet, og som regnes som et godt alternativ når du ikke er hjemme til å ta ned flagget. Mange lar derfor vimpelen henge fast, og heiser flagget i tillegg på dager der de ønsker å markere noe. Du finner en fullstendig gjennomgang i artikkelen om flaggtider.

Offisielle flaggdager i Norge

Norge har 16 offisielle flaggdager i løpet av året. På disse dagene skal statlige virksomheter flagge, mens det for privatpersoner er frivillig – men mange velger å følge de samme dagene av tradisjon.

De faste datoene er 1. januar (1. nyttårsdag), 21. januar (prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag), 6. februar (samefolkets dag), 21. februar (kong Harald Vs fødselsdag), 1. mai (offentlig høytidsdag), 8. mai (frigjøringsdagen 1945), 17. mai (grunnlovsdagen), 7. juni (unionsoppløsningen 1905), 4. juli (dronning Sonjas fødselsdag), 20. juli (kronprins Haakons fødselsdag), 29. juli (olsokdagen), 19. august (kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag) og 25. desember (1. juledag). I tillegg kommer de bevegelige dagene: 1. påskedag, 1. pinsedag og dagen for stortingsvalg.

Den store flaggdagen for de fleste er 17. mai, som du kan lese mer om i artikkelen om flagg på 17. mai og om Norges grunnlovsdag. Det er også verdt å merke seg at man skal flagge når regjeringen bestemmer det, for eksempel ved statsbesøk eller offisiell sorg, og at det er vanlig – men ikke offisielt påbudt – å flagge på merkedager som FN-dagen 24. oktober. En full oversikt over samtlige datoer, med forklaring på hva hver enkelt markerer, finner du i artikkelen om flaggdagene i Norge.

Flagging på halv stang

Flagging på halv stang brukes for å markere sorg, typisk ved dødsfall og begravelser. Her er det egne regler som er greie å kunne, og som mange er usikre på.

Flagget skal alltid først heises helt til topps, og deretter fires ned til omtrent en tredjedel av stangens høyde. Å heise flagget rett til halv stang regnes som feil. På selve begravelsesdagen flagges det på halv stang fram til seremonien er over, og deretter heises flagget til topps igjen for å ære den avdødes minne, før det fires til vanlig tid. Ved et dødsfall flagges det gjerne på halv stang på selve dødsdagen og på begravelsesdagen.

Reglene for halv stang gjelder både private og offentlige flaggstenger, og de følger ellers de vanlige flaggtidene – altså heises flagget ikke før den vanlige heisetiden, selv om det skal på halv stang. Ved offentlig sorg kan myndighetene bestemme at det skal flagges på halv stang fra offentlige bygninger. Du finner en detaljert forklaring, inkludert hva du gjør når flagget skal tas ned, i artikkelen om flagging på halv stang.

Flaggregler for privatpersoner

For privatpersoner er flagging i utgangspunktet fritt og frivillig. Du kan flagge med det norske flagget på egen eiendom de dagene du selv ønsker, og du trenger ikke å begrense deg til de offisielle flaggdagene.

Det finnes likevel noen viktige regler for god flaggskikk. Bruk alltid det rene, rektangulære nasjonalflagget – ikke splittflagget, som er forbeholdt staten. Flagget skal heises og fires til de vanlige flaggtidene, og det skal ikke henge ute om natten med mindre det er godt belyst, selv om hovedregelen i Norge er at det fires ved solnedgang.

Skal du flagge med et utenlandsk flagg, for eksempel i forbindelse med besøk eller nasjonaliteter i familien, gjelder egne skikker. Et utenlandsk flagg skal ikke være større enn det norske det vaier ved siden av, og det skal heises på en egen stang av lik høyde – man skal aldri heise to flagg på samme stang. Det norske flagget har alltid hedersplassen.

Bor du i borettslag eller sameie, kan det i tillegg finnes egne husregler for flagging fra balkong og fellesstenger. Balkongflagg og flaggstenger festet til vegg eller rekkverk er populære i tettbygde strøk, men her bør du sjekke med styret, siden vedtektene kan sette begrensninger. Uansett hvordan du flagger, er prinsippet det samme: flagget skal henge fritt og synlig, og behandles med respekt.

Flagging ved spesielle anledninger

Mange forbinder flagging med nasjonale merkedager, men det er like vanlig å flagge ved private begivenheter. Her er tradisjonen raus, og det er i stor grad opp til deg selv.

Ved bursdager er det vanlig å flagge for den som har dagen, og mange heiser også flagget ved dåp, konfirmasjon, bryllup og jubileer. Ved bryllup flagges det gjerne både hjemme hos brudeparet og ved selve festlokalet. Ved dødsfall og begravelse gjelder derimot reglene for halv stang, som beskrevet over.

Til innendørs markeringer, pynting av bordet eller kaker brukes små bordflagg og dekorflagg. Disse er ikke omfattet av de samme strenge reglene som flagging på stang, men det anses fortsatt som god skikk å behandle også småflagg pent, og ikke kaste dem som vanlig avfall dersom de er utslitt. Poenget er at flagget skal løfte anledningen – ikke framstå som slitt eller nedverdiget.

Flaggvimpel: et praktisk alternativ til flagget

En flaggvimpel er et langt, smalt bånd i de norske fargene som festes til toppen av flaggstangen. Vimpelen er et nyttig og tradisjonsrikt supplement til selve flagget, og løser et praktisk problem mange støter på.

I motsetning til flagget har nemlig ikke vimpelen noen tidsbegrensning – den kan stå oppe hele døgnet, året rundt, uten at det bryter med god flaggskikk. Det gjør vimpelen ideell for dem som ikke har mulighet til å heise og fire flagget hver dag, for eksempel på hytta eller når man er på jobb store deler av dagen. Mange lar vimpelen henge fast på stangen som en standard, og heiser i tillegg det vanlige flagget på dager de ønsker å markere spesielt.

Vimpelen bør være tilpasset stangens høyde, og en tommelfingerregel er at lengden gjerne tilsvarer omtrent en tredjedel til halvparten av stanghøyden. Som med flagget bør en falmet eller frynsete vimpel byttes ut, slik at helhetsinntrykket forblir pent.

Flaggstang og flaggutstyr

For å flagge trenger du riktig utstyr, og en flaggstang er den vanligste løsningen for privatpersoner. Flaggstenger finnes i ulike høyder og materialer, som glassfiber, aluminium og tre, og valget avhenger av hvor du bor, hvor utsatt for vind stedet er, og hvor stort flagg du ønsker.

En tommelfingerregel er at flaggets lengde bør være omtrent en fjerdedel til en tredjedel av stangens høyde, slik at flagget står i naturlig proporsjon til stangen. En for stor eller for liten duk i forhold til stangen ser fort ubalansert ut. En vanlig hagestang er gjerne mellom 6 og 10 meter høy, og til en slik stang passer et flagg på rundt 150–250 centimeter i lengde.

I tillegg til selve stangen trenger du flaggline, en knott på toppen og gjerne en vippeanordning som gjør det enklere å feste og ta ned flagget uten å måtte opp i stangen. Skal du sette opp flaggstang, kan det være behov for å sjekke lokale regler, særlig når det gjelder høyde, plassering og avstand til nabogrense. Vedlikehold er også viktig: linen slites og bør byttes, og duken bør vaskes forsiktig og tas inn i kraftig vind for å vare lenger. Du finner mer om valg, montering og vedlikehold i artikkelen om flaggstang, og praktiske råd om innkjøp i vår guide til hvordan du kjøper og betaler for et nytt flagg.

Flagging i borettslag, sameie og på hytta

Ikke alle bor i enebolig med egen hage og flaggstang. Bor du i leilighet, borettslag eller sameie, gjelder noen egne hensyn du bør kjenne til.

Selve flaggreglene er de samme uansett hvor du bor, men i borettslag og sameier kan det være vedtekter eller husordensregler som styrer om, og hvordan, du kan flagge fra balkong, vindu eller felles flaggstang. Vil du montere en balkongstang eller veggholder, bør du derfor sjekke med styret først, både av hensyn til reglene og til fasaden. Mange sameier har felles flaggstenger som styret disponerer, og som brukes på de offisielle flaggdagene.

På hytta er flagging populært, men her er utfordringen ofte at man ikke er til stede for å fire flagget ved solnedgang. Da er nettopp vimpelen et godt alternativ, siden den kan stå oppe hele tiden. Ønsker du å flagge med selve flagget på hytta, gjelder de vanlige flaggtidene også der – flagget skal ikke henge ute i mørket, selv om ingen naboer er i nærheten.

Flaggregler til sjøs og på båt

Flagging til sjøs har sine egne tradisjoner, og for båtfolk er det verdt å kjenne de viktigste. Om bord brukes flagget både som nasjonalitetsmerke og som en del av god sjømannsskikk.

På fritidsbåter heises det norske flagget akterut, gjerne på en egen flaggstang eller flaggspiler helt bak. Flaggtidene til sjøs følger stort sett de samme prinsippene som på land: flagget heises om morgenen og fires ved solnedgang, senest klokken 21.00. Når du ligger til havn, skal flagget være oppe i de vanlige flaggtidene, og det regnes som uhøflig å la det henge ute om natten.

Det finnes også skikker for hvordan man hilser med flagget når man møter eller passerer andre båter, og for bruk av gjesteflagg (courtesy flag) når du besøker et annet lands farvann – da heises vertslandets flagg som en høflighetsgest. Vi har samlet reglene i egne artikler om båtflagg og flaggreglene til sjøs, samt en gjennomgang av hvordan du hilser med flagget på båt. Kjenner du disse, er du godt rustet for en sesong på sjøen.

God flaggskikk: slik behandler du flagget

Utover de konkrete reglene finnes det en rekke uskrevne normer for hvordan flagget skal behandles med respekt. Disse kalles gjerne god flaggskikk, og de er felles for de fleste land.

Flagget skal aldri berøre bakken eller slepes i vannet, og det skal ikke brukes som underlag, bordduk eller dekorasjon på en nedverdigende måte. Et falmet, slitt eller ødelagt flagg bør fornyes – et slitt flagg regnes som lite respektfullt og gir et dårlig inntrykk. Flagget skal heller ikke ha påskrift, logo eller reklame.

Når flagget vaier sammen med andre flagg, skal det norske heises først og fires sist, og det skal ha den mest fremtredende plasseringen. Flere flagg på rekke skal helst være like store og henge på like høye stenger. Når et flagg til slutt skal kasseres, gjøres det på en verdig måte: det anbefales å brenne flagget, eller å sprette opp sømmene slik at fargene skilles og duken ikke lenger kan kjennes igjen som et flagg. På den måten ender ikke nasjonalsymbolet som vanlig søppel.

Vanlige feil folk gjør når de flagger

Selv om reglene er enkle når man kjenner dem, er det noen feil som går igjen. Å kjenne til dem gjør det lett å flagge riktig.

Den kanskje vanligste feilen er å la flagget henge ute etter solnedgang eller over natten. En annen er å heise flagget rett til halv stang i stedet for først til topps. Mange bruker også feil flaggtype – for eksempel et splittflagg de har arvet eller kjøpt – uten å vite at dette er forbeholdt staten. Ved flagging med to nasjoners flagg gjøres det ofte feil ved at flaggene henger på samme stang, eller at det utenlandske flagget er større enn det norske.

Til slutt er det lett å glemme at et utslitt og falmet flagg bør skiftes ut. Et flagg som har hengt ute en hel sesong, mister ofte farge og kan bli frynsete i kanten. Ved å unngå disse feilene viser du flagget den respekten det skal ha, og du slipper å bekymre deg for om du gjør noe galt.

Flagg fra hele verden

Flaggreglene.no handler ikke bare om det norske flagget. Vi har en voksende samling artikler om andre lands flagg, med historien og symbolikken bak dem. Flagg forteller ofte en konsentrert historie om et lands opprinnelse, verdier og vendepunkter, og fargene og symbolene er sjelden tilfeldige.

Blant landene vi har skrevet om, finner du store nasjoner som Storbritannia, Frankrike, Spania og Brasil, i tillegg til land med særpregede flagg som Vietnam, Thailand, Nepal og Polen. Hvert land har sin egen forklaring på hvorfor fargene og symbolene ser ut som de gjør – fra stjerner og kors til dyr og våpenskjold.

Vi har også skrevet om europeiske naboland med rik flagghistorie, som Irland, Belgia og Serbia, og om søramerikanske Chile, hvis flagg med sin ensomme stjerne ofte forveksles med Texas-flagget. Slik blir samlingen etter hvert en liten reise i verdenshistorien fortalt gjennom flagg.

Enten du er nysgjerrig på hvorfor et flagg har nettopp de fargene, eller du skal flagge for et bestemt land ved en anledning, finner du bakgrunnen i de enkelte artiklene. Samlingen utvides jevnlig med nye land.

De nordiske flaggene

De nordiske landene deler en tydelig flaggtradisjon: alle har et korsflagg med det forskjøvne nordiske korset. Opphavet er det danske Dannebrog, som regnes som verdens eldste nasjonalflagg fortsatt i bruk, og som har inspirert flaggene til Norge, Sverige, Finland og Island.

Selv om flaggene ligner i formen, forteller fargene ulike historier. Det svenske flagget har for eksempel et gult kors på blå bunn, hentet fra det svenske riksvåpenet, mens det finske har et blått kors på hvit bunn som symboliserer landets innsjøer og snø. Du kan lese mer om det svenske flagget i vår artikkel om Sveriges flagg. Landene har også til dels ulike flaggregler og flaggdager, selv om prinsippene ligner.

Danmarks flagg, Dannebrog, har et hvitt kors på rød bunn og en historie som strekker seg tilbake til middelalderen. Islands flagg snur på det norske fargevalget, med et rødt kors kantet i hvitt på blå bunn, der fargene står for landets ild, is og hav. Til tross for forskjellene er slektskapet umiskjennelig – ser du et korsflagg, vet du at du sannsynligvis har med et nordisk land å gjøre.

Fellesskapet i utformingen er et av de tydeligste visuelle uttrykkene for den nordiske samhørigheten. Du kan lese mer om likhetene og forskjellene i artiklene om flaggene i Norden og om flaggregler i Skandinavia, som blant annet sammenligner hvordan reglene praktiseres på tvers av landegrensene.

Hvorfor er flaggreglene forskjellige fra land til land?

Reiser du rundt i verden, vil du raskt oppdage at flaggregler ikke er like overalt. Det som regnes som god skikk i Norge, kan være annerledes i andre land.

Et godt eksempel er nettopp regelen om at flagget ikke skal henge ute i mørket. I Norge fires flagget ved solnedgang, mens man i for eksempel USA gjerne lar flagget henge oppe hele døgnet så lenge det er opplyst om natten. Ulike land har også ulike offisielle flaggdager, ulike regler for halv stang, og ulike tradisjoner for hvordan flagget behandles ved seremonier.

Årsaken er at flaggreglene har vokst fram av hvert lands egen historie, kultur og lovverk. Nettopp derfor er det lurt å sette seg inn i de lokale reglene dersom du skal flagge i utlandet, eller flagge med et annet lands flagg i Norge. Kjernen er likevel den samme overalt: flagget er et symbol som skal behandles med respekt.

Spesielle flagg: det samiske flagget og pride-flagget

Ved siden av nasjonalflaggene finnes det flagg som representerer folk, kulturer og verdier snarere enn stater. To av de mest synlige i Norge er det samiske flagget og pride-flagget.

Det samiske flagget ble offisielt tatt i bruk i 1986 og er felles for hele Sápmi, på tvers av landegrensene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fargene er hentet fra den tradisjonelle samiske drakten (gákti), og ringen i flagget viser til både sol og måne. Flagget kan heises ved siden av det norske på offisielle flaggdager, og samefolkets dag 6. februar er en egen flaggdag. Pride-flagget, med sine regnbuefarger, er blitt et internasjonalt symbol for skeives rettigheter og mangfold, og brukes i økende grad også fra offentlige bygg under pride-markeringer.

Vi har egne artikler som forklarer bakgrunnen og fargenes betydning for både det samiske flagget og pride-flagget.

Slik flagger du riktig med flere flagg

Skal du flagge med flere flagg samtidig – for eksempel det norske sammen med et utenlandsk, et fylkesflagg eller et arrangementsflagg – finnes det egne regler for rekkefølge og plassering. Målet er at det norske flagget alltid skal ha hedersplassen.

Grunnregelen er at hvert flagg skal ha sin egen stang, og at stengene bør være like høye. Man skal aldri henge to flagg på samme stang, og et gjesteflagg skal ikke være større enn det norske. Når flaggene heises og fires, tas det norske flagget først opp og sist ned.

Plasseringen avhenger av hvor mange flagg det er. Ved to flagg regnes plassen til venstre, sett fra tilskuerens side (altså flaggets egen høyre side), som hedersplassen, og der skal det norske henge. Ved en rekke med flere flagg plasseres det norske ytterst til venstre, og ved et oddetall flagg kan det også plasseres i midten, som er en fremtredende posisjon. Er det snakk om flere utenlandske nasjonsflagg sammen, er det vanlig internasjonal skikk å ordne dem etter landenes navn i alfabetisk rekkefølge på vertslandets språk.

Disse reglene kan virke omstendelige, men de bunner i en enkel tanke: når flere symboler vises sammen, skal ingen framstå som underordnet, samtidig som vertslandets flagg får sin naturlige æresplass. Følger du dette, unngår du de vanligste tabbene ved offisiell og privat flagging med flere flagg.

Ofte stilte spørsmål om flaggregler

Når skal flagget heises og fires?

Flagget heises klokken 08.00 i sommerhalvåret (mars–oktober) og klokken 09.00 i vinterhalvåret (november–februar). Det fires ved solnedgang, men aldri senere enn klokken 21.00. I Nord-Norge heises flagget klokken 10.00 og fires klokken 15.00 om vinteren.

Må privatpersoner flagge på de offisielle flaggdagene?

Nei. For privatpersoner er flagging frivillig, og du kan flagge de dagene du selv ønsker. Offentlige virksomheter må derimot flagge på de offisielle flaggdagene.

Hvilket flagg skal privatpersoner bruke?

Privatpersoner skal bruke det rene, rektangulære nasjonalflagget (handelsflagget). Splittflagget med tunge er forbeholdt staten, Forsvaret og kongefamilien.

Hvordan flagger man på halv stang?

Flagget heises alltid først helt til topps og heises deretter ned til omtrent en tredjedel av stangens høyde. Når flagget skal tas ned, heises det til topps igjen før det fires helt ned.

Kan jeg flagge med et utenlandsk flagg i Norge?

Ja, på egen eiendom. God flaggskikk tilsier at det utenlandske flagget ikke skal være større enn det norske ved siden av, og at det heises på en egen stang av lik høyde. Det norske flagget skal ha hedersplassen.