FN-flagget er ett av verdens mest gjenkjennelige symboler: et lyseblått flagg med De forente nasjoners hvite emblem i midten. Emblemet viser et verdenskart omkranset av to olivengrener, og hele uttrykket er ment å stå for fred og samarbeid mellom land. I denne artikkelen får du oversikt over hva flagget betyr, hvordan det er bygget opp, historien bak det og hvilke regler som gjelder for bruk av flagget – både internasjonalt og i Norge.
Nøkkelfakta
| Flaggets navn | FN-flagget (De forente nasjoners flagg) |
| Emblem vedtatt | 7. desember 1946 |
| Flagg vedtatt | 20. oktober 1947 (resolusjon 167 (II)) |
| Design | Hvitt verdenskart og olivengrener på lyseblå bunn |
| Farge | «FN-blå» (Pantone 2925), emblem i hvitt |
| Proporsjoner | 2:3 eller 3:5 |
| Symbolikk | Fred og samarbeid mellom verdens land |
| FN-dagen | 24. oktober |
Hva er FN-flagget?
FN-flagget er det offisielle flagget til De forente nasjoner (FN), den internasjonale organisasjonen som ble opprettet i 1945 for å fremme fred, sikkerhet og samarbeid mellom verdens land. Flagget brukes ved FNs hovedkvarter, ved kontorer og operasjoner over hele verden, av FNs fredsbevarende styrker og i mange land på FN-dagen.
Flagget består av to deler: en lyseblå bunn og et hvitt emblem i midten. Emblemet er selve kjennemerket til organisasjonen og kan brukes alene, for eksempel på dokumenter og bygninger, mens flagget er emblemet plassert på den blå dugen. Emblemet ble tatt i bruk før selve flagget.
Design og symbolikk
Hvert element i FN-flagget er valgt med omhu. Til sammen skal fargen og symbolene uttrykke fred, enhet og en verden som hører sammen.
Verdenskartet og projeksjonen
I midten av emblemet ligger et verdenskart tegnet i en såkalt azimutal ekvidistant projeksjon. Det betyr at kartet er sett ovenfra med Nordpolen i sentrum, slik at alle verdensdeler samles rundt ett felles midtpunkt. Kartet strekker seg ut til omtrent 60 grader sydlig bredde og er delt inn av fem konsentriske sirkler. Hensikten med å sentrere kartet på polen er å vise verden uten å fremheve ett enkelt land eller én verdensdel – alle nasjoner er like nær midten.
Olivengrenene
Verdenskartet er omkranset av to olivengrener. Oliventreet har vært et fredssymbol helt siden antikken, og grenene understreker FNs hovedoppgave: å arbeide for fred. I det aller første utkastet var kartet rammet inn av laurbærgrener, som tradisjonelt symboliserer seier. Dette ble bevisst endret til oliven, fordi fred – ikke seier i krig – skulle stå i sentrum.
Fargen «FN-blå»
Bakgrunnen har en karakteristisk lys blåfarge som i dag er kjent som «FN-blå» (UN blue). Fargen ble opprinnelig kalt «Stettinius blue» etter Edward Stettinius jr., lederen for den amerikanske delegasjonen. Nyansen ble valgt nettopp fordi den ikke var i bruk på noe medlemslands flagg, slik at flagget skulle være nøytralt. Den lyse blåfargen skal stå for fred og ro, i kontrast til rødt, som ofte forbindes med krig. Den offisielle fargen oppgis gjerne som Pantone 2925, og emblemet gjengis alltid i hvitt.
Historien bak FN-flagget
Grunnlaget for emblemet ble lagt allerede under stiftelseskonferansen i San Francisco i 1945, der FN-pakten ble underskrevet. En arbeidsgruppe ledet av Oliver Lundquist utviklet et rundt merke som skulle pryde delegatenes materiell, og designeren Donal McLaughlin regnes som opphavsmann til den første utformingen.
Selve emblemet ble offisielt vedtatt 7. desember 1946. Året etter, 20. oktober 1947, vedtok FNs generalforsamling flagget gjennom resolusjon 167 (II). Det første offisielle flagget ble heist for første gang dagen etter, ved FNs midlertidige hovedkvarter på Lake Success i delstaten New York. Siden den gang er flagget endret svært lite, og det har blitt et universelt symbol på internasjonalt samarbeid.
Proporsjoner og utforming
FN-flagget finnes i flere størrelser, men forholdet mellom høyde og lengde er fast. Flagget kan ha proporsjonene 2:3 eller 3:5, eller det kan følge proporsjonene til nasjonalflagget i det landet der det heises, så lenge emblemet beholder sine egne, opprinnelige proporsjoner. Emblemet er plassert midt på dugen og dekker om lag halvparten av flaggets høyde. Emblemet skal alltid være hvitt mot den blå bunnen, uten andre farger eller tillegg.
Regler for bruk av FN-flagget
Bruken av flagget er regulert av FNs egne retningslinjer, «The United Nations Flag Code and Regulations», som generalsekretæren har fastsatt og senere oppdatert. Reglene skal sikre at flagget alltid behandles med respekt. Et grunnprinsipp er at FN-flagget ikke skal underordnes noe annet flagg, og at det ikke skal henge lavere eller være mindre enn andre flagg det vises sammen med.
Viktige punkter
- Nøytral farge: Den lyseblå bunnen ble valgt fordi den ikke fantes på noe medlemslands flagg.
- Verden i sentrum: Kartet er tegnet fra Nordpolen, slik at ingen nasjon fremheves foran andre.
- Fred, ikke seier: Olivengrenene erstattet opprinnelige laurbærgrener for å understreke fred.
- Ikke underordnet: FN-flagget skal aldri henge lavere eller være mindre enn andre flagg det vises sammen med.
- Ingen kommersiell bruk: Flagget skal ikke trykkes på klær, bruksgjenstander eller emballasje.
Forbud og begrensninger
Flagget og emblemet skal ikke brukes kommersielt eller til dekorasjon på en måte som svekker symbolverdien. Blant de tydelige begrensningene er:
- Flagget skal ikke trykkes på puter, lommetørklær, servietter eller lignende bruksgjenstander.
- Det skal ikke kopieres over på bokser, emballasje, idrettsdrakter eller andre klæsplagg.
- Det er ikke tillatt å plassere noe merke, bokstav, ord, bilde eller tegning på flagget eller en kopi av det.
- Flagget skal ikke brukes på en måte som kan oppfattes som nedsettende eller respektløs.
Bruk av flagget og emblemet til andre formål krever som regel tillatelse fra FN.
FN-flagget på halv stang
Som andre flagg kan FN-flagget heises på halv stang som tegn på sorg. Generalsekretæren bestemmer i hvilke tilfeller dette skal skje, for eksempel ved dødsfall blant sentrale FN-skikkelser eller etter store katastrofer. De praktiske prinsippene ligner dem som gjelder for flagging på halv stang ellers: flagget heises først helt til topps og senkes deretter til halv stang.
FN-flagget i Norge
I Norge er flagging regulert av flaggloven og tilhørende forskrifter. Hovedregelen for offentlige bygninger er at det flagges med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- og fylkesflagg. Det finnes likevel unntak som åpner for andre flagg ved arrangementer av allmenn interesse.
Nettopp derfor er FN-dagen en vanlig anledning der mange kommuner velger å heise FN-flagget. Reglene for flagging på kommunale bygninger avgjør når og hvordan dette kan gjøres. Når FN-flagget heises sammen med det norske flagget, skal begge behandles med respekt og gis en verdig plassering.
FN-dagen 24. oktober
FN-dagen markeres hvert år 24. oktober. Datoen er valgt fordi FN-pakten trådte i kraft nettopp denne dagen i 1945, og regnes som organisasjonens offisielle fødselsdag. Dagen brukes verden over til å løfte frem FNs arbeid for fred, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling, og den er en naturlig anledning til å vise FN-flagget. Du finner mer om markeringer gjennom året i oversikten over offisielle flaggdager i Norge.
FN-flagget sammenlignet med andre internasjonale flagg
FN er ikke den eneste internasjonale sammenslutningen med et eget flagg. Flere organisasjoner bruker flagg for å vise samhold på tvers av landegrenser, men symbolikken er forskjellig. Et nærliggende eksempel er EU-flagget med sine tolv gule stjerner på blå bunn.
| Flagg | Bunnfarge | Hovedsymbol | Står for |
|---|---|---|---|
| FN-flagget | Lyseblå | Verdenskart og olivengrener | Fred og globalt samarbeid |
| EU-flagget | Mørkeblå | Tolv gule stjerner i en sirkel | Enhet mellom Europas folk |
| Nordisk råds flagg | Hvit | Blå svane | Nordisk samarbeid |
| NATOs flagg | Mørkeblå | Kompassrose | Felles kurs og forsvar |
Felles for disse flaggene er at de er organisasjonsflagg og ikke nasjonalflagg: de representerer et fellesskap av medlemsland, ikke ett enkelt land.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva betyr FN-flagget?
FN-flagget symboliserer fred og samarbeid mellom verdens land. Verdenskartet sett fra Nordpolen viser alle nasjoner samlet rundt ett felles midtpunkt, mens olivengrenene rundt kartet er et gammelt fredssymbol.
Når ble FN-flagget tatt i bruk?
Emblemet ble vedtatt 7. desember 1946, og selve flagget ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. oktober 1947. Det første offisielle flagget ble heist dagen etter, ved FNs midlertidige hovedkvarter i New York.
Hvilken blåfarge har FN-flagget?
Flagget har en lys blåfarge kjent som «FN-blå», opprinnelig kalt «Stettinius blue». Nyansen ble valgt fordi den ikke fantes på noe medlemslands flagg, og den oppgis ofte som Pantone 2925. Emblemet er alltid hvitt.
Er det lov å flagge med FN-flagget i Norge?
Hovedregelen for offentlige bygninger er flagging med norsk flagg, samisk flagg eller kommune- og fylkesflagg, men det finnes unntak for arrangementer av allmenn interesse. FN-dagen 24. oktober er en vanlig anledning der mange kommuner heiser FN-flagget.
Hva er forskjellen på FN-flagget og FN-emblemet?
FN-emblemet er det runde merket med verdenskart og olivengrener, og kan brukes alene på dokumenter og bygninger. FN-flagget er det samme emblemet i hvitt plassert på en lyseblå dug. Emblemet ble tatt i bruk før flagget.
