Det samiske flagget er et sterkt symbol på samisk identitet og fellesskap på tvers av landegrensene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Flagget kombinerer fargene fra den tradisjonelle samiske kofta med en sirkel som symboliserer sol og måne.
Her ser vi nærmere på hvordan flagget ble til, hva fargene og sirkelen betyr, og hvilken rolle flagget spiller i samisk kultur i dag.
Historien bak det samiske flagget
Det samiske flagget ble godkjent 15. august 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige. Målet var et felles symbol for alle samer i Sápmi, uansett hvilket land de bor i.
I forkant var det arrangert en åpen konkurranse, der 27 deltakere sendte inn hele 74 forslag. Til slutt sto valget mellom kunstneren Synnøve Persens uoffisielle flagg fra 1977 og et forslag fra den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Nord-Troms. Konferansen samlet seg enstemmig om Båhls forslag, som la til den grønne fargen og sirkelen. Båhl kalte flagget «Sámit leat beaivvi mánát» – «Samene er solens barn».
Siden 1986 har flagget vært felles for samer i alle de fire landene. Du kan lese mer om andre flagg i regionen i oversikten over flaggene i Norden.
Fargene og hva de betyr
Flagget har fire vertikale felt i rødt, grønt, gult og blått. Dette er de vanligste fargene i den tradisjonelle samiske kofta (gákti).
Det er verdt å merke seg at fargene offisielt bare er definert som «de samiske fargene», uten en fastsatt betydning. Det finnes altså ulike tolkninger. En vanlig forståelse er at grønt står for naturen, blått for vann, rødt for ild og varme, og gult for solen. Noen peker også på at de fire fargene kan vise til de fire landene samene bor i.
Sirkelen: sol og måne
Midt på flagget, forskjøvet mot stangsiden, ligger en todelt sirkel. Den røde halvdelen symboliserer solen, og den blå halvdelen symboliserer månen. Sirkelen i seg selv står for samhold.
Motivet er hentet fra den samiske runebomma, en tromme brukt i den gamle samiske religionen, og fra diktet «Beaivvi bártnit» («Solens sønner») av den sørsamiske dikteren Anders Fjellner. Plasseringen av sirkelen til venstre for midten spiller på de nordiske korsflaggene, der korset er forskjøvet mot stangsiden på samme måte. Grønlands flagg, som ble tatt i bruk året før, har en lignende todelt sirkel.
Offisiell status og bruk
Det samiske flagget er det felles flagget for det samiske folket, men det er ikke et nasjonalflagg for en egen stat.
I Norge fikk flagget offisiell anerkjennelse i 2003, gjennom endringer i sameloven og i loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Flagget kan brukes av alle – både offentlige myndigheter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner. På samefolkets dag er det tillatt å heise det samiske flagget sammen med det norske på offentlige bygg, slik det framgår av Norges flagg og de øvrige flaggreglene.
Nøkkelfakta om det samiske flagget
- Vedtatt 15. august 1986 i Åre, Sverige.
- Formgitt av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Nord-Troms.
- Felles flagg for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
- Sirkelen symboliserer sol (rød) og måne (blå).
- 6. februar (samefolkets dag) er offisiell flaggdag i Norge.
Samefolkets dag
Samefolkets dag markeres 6. februar. Datoen minnes det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917 – første gang samer fra ulike land var samlet for å arbeide for felles saker.
Dagen ble vedtatt som samisk nasjonaldag på samekonferansen i Helsingfors i 1992, og ble første gang feiret i 1993. I dag er 6. februar en offisiell flaggdag i Norge, og mange kommuner heiser da det samiske flagget. Du finner en oversikt i artikkelen om flaggdagene i Norge.
Flagget som identitets- og rettighetssymbol
Flagget har stor betydning for samisk identitet og stolthet, fordi det samler samer fra ulike land, språk og tradisjoner under ett felles symbol.
Mange uttrykker tilhørighet gjennom å bruke flaggets farger i klær, smykker og annet håndverk. Flagget brukes også i politiske sammenhenger, for eksempel ved markeringer knyttet til landrettigheter, reindrift og språk, og har dermed både en kulturell og en politisk funksjon.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål om det samiske flagget
Når ble det samiske flagget vedtatt?
Flagget ble godkjent 15. august 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.
Hvem tegnet det samiske flagget?
Flagget er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Nord-Troms.
Hva betyr fargene i flagget?
Fargene rødt, grønt, gult og blått er de tradisjonelle samiske fargene fra kofta. De har ingen offisielt fastsatt betydning, men tolkes ofte som natur, vann, ild og sol.
Hva symboliserer sirkelen?
Den røde halvdelen står for solen og den blå for månen. Sirkelen i seg selv symboliserer samhold.
Når er samefolkets dag?
Samefolkets dag er 6. februar, til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.
Kan hvem som helst bruke det samiske flagget?
Ja. Flagget kan brukes av offentlige myndigheter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner.
Er 6. februar en offisiell flaggdag i Norge?
Ja. 6. februar er en offisiell flaggdag, og da kan det samiske flagget heises sammen med det norske på offentlige bygg.