Mange lurer på om det er lov å heise et annet lands flagg på egen flaggstang i Norge – for eksempel for å markere røtter i et annet land, vise støtte til en nasjon eller feire en internasjonal begivenhet. Det korte svaret er ja: privatpersoner står svært fritt. Samtidig finnes det noen regler og tradisjoner det er greit å kjenne til, og egne, strengere bestemmelser for offentlige bygninger. Her går vi gjennom hva som faktisk gjelder.
Kort svar: er det lov å flagge med utenlandsk flagg?
For privatpersoner er det lov å heise et utenlandsk flagg i Norge, og det har aldri krevd noen form for tillatelse. Du kan også heise et utenlandsk flagg alene, uten det norske flagget ved siden av. Verken flaggloven eller loven om flagging på offentlige bygninger gir regler for hva private kan flagge med på egen eiendom.
For kommunale og statlige bygninger er bildet et annet. Her gjelder et eget regelverk som bestemmer hvilke flagg det offentlige kan bruke, og et utenlandsk flagg kan som hovedregel bare heises ved siden av det norske – og bare når det er god grunn til det.
Viktige punkter
- Privatpersoner: Lov å heise utenlandsk flagg, også alene – ingen tillatelse nødvendig.
- Flaggfrihet: Lovene om flagging gjelder det offentlige, ikke private stenger.
- Skikk og bruk: Heis gjerne det norske flagget samtidig og gi det hedersplassen.
- Offentlige bygg: Utenlandsk flagg kun ved siden av det norske, av hensyn til internasjonal høflighet (f.eks. statsbesøk).
- Lovendring 2021: Kommuner kan selv velge å flagge med andre flagg ved markeringer av allmenn interesse.
Flaggfrihet: derfor står privatpersoner fritt
I Norge skiller man mellom flaggplikt og flaggfrihet. Flaggplikt betyr at det offentlige må flagge på bestemte dager og følge faste regler. Flaggfrihet betyr at privatpersoner selv bestemmer – både om de vil flagge, når de vil flagge og med hvilket flagg.
Det er denne flaggfriheten som gjør at du lovlig kan heise et utenlandsk nasjonalflagg, et regnbueflagg, et idrettslags flagg eller et historisk unionsflagg på din egen stang. Lovene om flagging retter seg mot staten, fylkeskommunene og kommunene – ikke mot deg som privatperson, bedrift eller organisasjon.
Det betyr likevel ikke at «alt» alltid er greit. Flagging som bryter med annet regelverk, for eksempel reglene mot hatefulle ytringer, kan rammes av andre lover. Men selve det å heise et annet lands flagg er fullt lovlig.
Lovene som styrer flagging i Norge
To regelverk er sentrale når man snakker om flagging:
- Flaggloven (1898): Fastsetter hvordan det norske flagget og handelsflagget skal se ut og brukes. Du kan lese mer i oversikten over lov om Norges flagg. Loven handler om det norske flagget, ikke om utenlandske flagg på private stenger.
- Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (1933): Bestemmer hvilke flagg kommuner og fylkeskommuner kan bruke på sine bygg og eiendommer. Se også gjennomgangen av loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger.
Poenget er verdt å gjenta: ingen av disse lovene legger begrensninger på hva privatpersoner kan flagge med. De regulerer det offentlige.
Strengere regler for kommunale og offentlige bygninger
På kommunale og offentlige bygg var reglene tradisjonelt svært snevre. I utgangspunktet kunne kommuner og fylkeskommuner bare flagge med det norske flagget, det samiske flagget og kommune- eller fylkesflagget. Vil du vite mer om sistnevnte, kan du lese om det samiske flagget og hva det betyr.
I 2021 ble loven endret. Endringen, som Stortinget vedtok i mai 2021, gir kommunene mulighet til selv å bestemme om de vil flagge med andre flagg i forbindelse med arrangementer, markeringer eller merkedager av allmenn interesse. Det ble samtidig fjernet et krav om at markeringen måtte ha tilknytning til bygningen flagget heises fra.
Når det gjelder utenlandske nasjonalflagg på offentlige bygninger, gjelder en egen forskrift fra Utenriksdepartementet. Den åpner for at et fremmed lands flagg kan heises ved siden av det norske flagget når det er ønskelig av hensyn til internasjonal høflighet, for eksempel ved offisielle statsbesøk. Et viktig prinsipp er at det utenlandske flagget aldri skal gis en mer fremtredende plass enn det norske.
Sammenligning
| Hvem flagger | Hvilke flagg er tillatt | Krever tillatelse? | Regelverk |
|---|---|---|---|
| Privatperson (egen stang) | Alle flagg – utenlandske, regnbue, idretts- og unionsflagg m.m. | Nei | Ingen lov regulerer private (flaggfrihet) |
| Kommune / fylkeskommune | Norsk flagg, samisk flagg, kommune-/fylkesflagg + andre flagg ved markeringer av allmenn interesse | Kommunen bestemmer selv (etter 2021) | Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (1933) |
| Utenlandsk flagg på offentlig bygg | Kun ved siden av det norske, ved internasjonal høflighet (f.eks. statsbesøk) | Ja, egne vilkår | Forskrift fra Utenriksdepartementet (1933) |
| Staten | Flaggplikt på faste flaggdager | Lovpålagt | Flaggloven (1898) |
Skikk og bruk når du heiser et utenlandsk flagg
Selv om du står fritt, finnes det en innarbeidet flaggskikk mange ønsker å følge. Dette er tradisjoner og høflighetsregler, ikke lovkrav:
- Heis gjerne det norske flagget samtidig, og gi det hedersplassen.
- Et fremmed lands flagg bør ikke få en mer fremtredende plass enn Norges flagg.
- Bruk én flaggstang per flagg, og heis flaggene i samme høyde – aldri to flagg på samme stang.
- Skal du heise flere lands flagg, er alfabetisk rekkefølge vanlig praksis, med det norske på hedersplassen.
- Flagget bør være rent og helt, og heises helt til topps.
Dette er samme type høflighetsregler som gjelder når man for eksempel heiser det tyske flagget i Norge i forbindelse med besøk, vennskapsbånd eller internasjonale arrangementer.
Flaggtider: når heiser og haler du flagget?
Som privatperson er du ikke bundet av de offisielle flaggtidene, men mange velger å følge dem. Tidene gjelder i praksis for det offentlige og henger sammen med de offisielle flaggdagene i Norge. En hovedregel er at flagget ikke bør være oppe etter solnedgang.
| Område | Periode | Heises | Hales |
|---|---|---|---|
| Sør-Norge | Mars–oktober | Kl. 08.00 | Ved solnedgang, senest kl. 21.00 |
| Sør-Norge | November–februar | Kl. 09.00 | Ved solnedgang, senest kl. 21.00 |
| Nord-Norge, Svalbard og Jan Mayen | Mars–oktober | Kl. 08.00 | Ved solnedgang, senest kl. 21.00 |
| Nord-Norge, Svalbard og Jan Mayen | November–februar | Kl. 09.00 | Kl. 15.00 |
Kan du brenne eller skade et utenlandsk flagg?
Tidligere hadde Norge en egen straffebestemmelse som vernet fremmede staters flagg. I den gamle straffeloven fra 1902 var det straffbart offentlig å krenke et fremmed lands flagg eller riksvåpen. Denne bestemmelsen ble ikke videreført da den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015.
Det betyr at det i dag ikke finnes et eget forbud i straffeloven mot å skade eller brenne et utenlandsk flagg. Andre regler kan likevel komme til anvendelse – for eksempel regler om ro og orden på offentlig sted, om å skade andres eiendom eller om hatefulle ytringer. Å ødelegge et flagg som tilhører noen andre, er for eksempel ikke tillatt.
Vanlige feil og misforståelser
- «Man må ha tillatelse fra politiet.» Feil. Privatpersoner trenger ingen tillatelse for å flagge med et utenlandsk flagg.
- «Utenlandsk flagg må alltid henge sammen med det norske.» Det er skikk og bruk å gjøre det, men ikke et lovkrav for private.
- «Reglene for kommuner gjelder også hjemme.» Nei. Lovene om flagging gjelder det offentlige, ikke private stenger.
- «To flagg kan deles på én stang.» Dette bryter med flaggskikken – bruk én stang per flagg.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen gir en generell forklaring av regler og skikk knyttet til flagging i Norge og er ikke juridisk rådgivning. Regelverket kan endres, og enkelttilfeller kan være sammensatte. For den offisielle og oppdaterte ordlyden, se lovtekster hos Lovdata og informasjon fra regjeringen.no.
Kildehenvisninger
- Store norske leksikon – Lov om flagging på kommunale bygninger
- Store norske leksikon – Flaggregler i Norge
- Lovdata – Forskrift om bruk av fremmed lands flagg på kommunale offentlige bygninger
- Stortinget – Innst. 473 L (2020–2021) om endring av flaggingsloven
- Regjeringen.no – Høring om endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger
- Regjeringen.no – Norges flagg (forskrift)
Vanlige spørsmål (FAQ)
Er det lov å heise et utenlandsk flagg i Norge?
Ja. Privatpersoner har flaggfrihet og kan lovlig heise et annet lands flagg på egen flaggstang. Det kreves ingen tillatelse, og det har det aldri gjort.
Må jeg heise det norske flagget samtidig?
Nei, det er ikke et lovkrav for private. Det regnes likevel som god skikk å heise det norske flagget samtidig og gi det hedersplassen.
Kan en kommune flagge med utenlandske flagg?
På offentlige bygg er reglene strengere. Et utenlandsk nasjonalflagg kan som hovedregel bare heises ved siden av det norske, og når det er ønskelig av hensyn til internasjonal høflighet, for eksempel ved statsbesøk.
Hva endret seg i loven i 2021?
Lovendringen ga kommunene mulighet til selv å bestemme om de vil flagge med andre flagg ved arrangementer, markeringer eller merkedager av allmenn interesse, og fjernet kravet om tilknytning til bygningen.
Er det straffbart å brenne et utenlandsk flagg?
Det finnes ikke lenger en egen straffebestemmelse som verner fremmede staters flagg, etter at den gamle regelen ikke ble videreført i 2015. Andre lover, som regler om offentlig ro og orden eller skade på andres eiendom, kan likevel gjelde.

