Splittflagg og orlogsflagg: forskjellen fra det vanlige norske flagget

Det norske flagget finnes i flere varianter, og den mest iøynefallende forskjellen ligger i formen på enden ut mot stangen. Det vanlige flagget er rektangulært, mens splittflagget – flagget som staten og Sjøforsvaret bruker – har en karakteristisk «svalehale» med splitt og tunge. I denne artikkelen forklarer vi hva et splittflagg og et orlogsflagg er, hvordan de skiller seg fra det alminnelige flagget, hvem som har lov til å bruke dem, og hva reglene faktisk sier.

Hva er et splittflagg?

Et splittflagg er et flagg der ytterkanten (den delen som vender bort fra flaggstangen) ikke er rett, men skåret ut slik at flagget ender i to spisser med en tunge imellom. De to spissene kalles splitter, og den midterste, utstikkende delen kalles tungen. Til sammen gir dette flagget en gaffel- eller svalehaleform.

Selve korset, fargene og rutemønsteret er nøyaktig det samme som på det alminnelige norske flagget. Det er bare enden som er annerledes. Splittflagget er altså ikke et eget «annet» flagg, men en offisiell variant av det norske flagget – forbeholdt bestemte brukere.

I dagligtale kalles dette flagget ofte bare «splittflagg». Avhengig av hvem som bruker det og i hvilken sammenheng, har det to offisielle navn: statsflagg og orlogsflagg.

Statsflagg og orlogsflagg – samme design, ulik bruk

I Norge er statsflagget og orlogsflagget identiske i utformingen. Begge er splittflagg med nøyaktig samme mål og farger. Forskjellen ligger i hvem som fører flagget og hvor:

• Statsflagg: brukes på statlige bygninger og av statlige institusjoner.
• Orlogsflagg: brukes av Sjøforsvaret – på marinefartøy, militære installasjoner, festninger og andre militære anlegg. «Orlog» er et gammelt ord for krig til sjøs, og et orlogsflagg er derfor et marine- eller krigsflagg.

Statsflagget

Statsflagget ble innført i 1898. Gjennom flaggloven (Lov om Norges Flag av 10. desember 1898) ble det fastsatt at det samme flagget med splitt og tunge skulle brukes på statens offentlige bygninger. Loven slår fast at splittflagget på bygninger bare skal brukes av statlige institusjoner som holder til i bygninger som enten eies av staten eller leies og i hovedsak brukes av vedkommende statsinstitusjon.

Orlogsflagget

Det rene norske orlogsflagget – uten unionsmerke – ble tatt i bruk 9. juni 1905, i forbindelse med oppløsningen av unionen med Sverige. Før dette hadde marinen ført et felles svensk-norsk orlogsflagg med unionsmerke. Orlogsflagget føres av marinefartøy og brukes også som nasjonalitetsmerke på militære anlegg.

Slik skiller splittflagget seg fra det vanlige flagget

Det alminnelige flagget – som privatpersoner og handelsflåten bruker – har flere navn: nasjonalflagg, handelsflagg eller koffardiflagg. Det kalles også «stuttflagg», fordi det er stuttere (kortere) og har en rett, rektangulær ende. Dette er det vanlige, rektangulære norske flagget de aller fleste kjenner.

Forskjellen mellom de to er enkel å huske:

• Det vanlige flagget er rektangulært og har en rett ytterkant. Lengdeforholdet er 16:22.
• Splittflagget er lengre og ender i to splitter med en tunge imellom. Lengdeforholdet er 16:27.

Korset, fargene (rødt, hvitt og mørkeblått) og proporsjonene i selve korsdelen er helt like. Det er bare den ekstra lengden med splitt og tunge som skiller splittflagget fra det vanlige flagget.

Mål og proporsjoner på splittflagget

Det norske flagget bygges opp av et rutesystem. Høyden (flaggbredden) deles inn i 16 like deler: 6 + 1 + 2 + 1 + 6. De indre, kvadratiske røde feltene utgjør 6 deler hver, det blå korset 2 deler, og den hvite borden rundt korset 1 del på hver side.

Lengden er der de to flaggtypene skiller lag:

De offisielle fargene er klar rød (Pantone 200) og mørk blå (Pantone 281), med hvit bord mellom korset og de røde feltene.

Hvem har lov til å bruke splittflagget?

Hovedregelen er klar: splittflagget er statens flagg. Det føres på statlige bygninger og av Sjøforsvaret på marinefartøy og militære anlegg. Privatpersoner og vanlige bedrifter skal ikke bruke splittflagget – de bruker det alminnelige, rektangulære flagget.

Postflagg og tollflagg

Flaggloven åpner for to spesielle statlige varianter av splittflagget. I midten av flagget plasseres et hvitt felt med en krone over og ordet «POST» eller «TOLL». Postflagget ble ført på postførende statsfartøy, og tollflagget på fartøy i tollvesenets tjeneste. Dette er fortsatt splittflagg, men med et tilføyd statsmerke som viser hvilken etat fartøyet tilhører.

Unntaket: Kongelig Norsk Seilforening

Det finnes ett kjent unntak fra regelen om at bare staten kan bruke splittflagget. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) fikk i 1906 rett til å føre et splittflagg med et eget foreningsmerke i midten. KNS er den eneste private foreningen i Norge med en slik rett.

Kommuner og private

Mange tror at kommuner flagger med splittflagg, men det stemmer ikke. Etter lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger fra 1933 skal kommunale bygninger bruke det alminnelige flagget (uten splitt og tunge), det samiske flagget, eller kommune- og fylkesflagg. Splittflagget er altså forbeholdt staten, mens kommunene flagger med det vanlige flagget.

For privatpersoner gjelder det samme: du skal bruke det rektangulære flagget. Splittflagget er ikke ment for privat bruk, selv om det ikke finnes strenge sanksjoner mot feil bruk. Skal du opp i mastetopp med et flagg hjemme eller i båt, er det det vanlige flagget som er riktig. Vil du vite mer om flaggbruk om bord, kan du lese om flaggreglene på sjøen.

Litt historie: fra unionsmerke til rent splittflagg

Det norske flagget slik vi kjenner det ble innført ved kongelig resolusjon 13. juli 1821. I unionstiden med Sverige bar både handels- og orlogsflagget et unionsmerke i øvre indre hjørne – spøkefullt kalt «sildesalaten». Unionsmerket ble fjernet fra handelsflagget i 1899, og fra orlogsflagget i 1905 da unionen ble oppløst. Fra da av har Norge hatt et rent splittflagg som stats- og orlogsflagg, uten noe unionsmerke.

Splittflaggets form har lange tradisjoner i Norden. Også det danske splitflaget (Dannebrog) skiller statens og marinens flagg fra det alminnelige «stutflag» på samme måte som i Norge.

Vanlige misforståelser

• «Kommunen flagger med splittflagg.» Nei – kommunale bygninger bruker det alminnelige flagget. Splittflagget er statens flagg.
• «Statsflagg og orlogsflagg er to forskjellige flagg.» I Norge er de identiske i utformingen; det er bruken som avgjør navnet.
• «Privatpersoner kan heise splittflagget til fest.» Det riktige er å bruke det vanlige rektangulære flagget, blant annet på offisielle flaggdager.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på splittflagg og vanlig flagg?

Det vanlige flagget er rektangulært med rett ytterkant og lengdeforhold 16:22. Splittflagget er lengre og ender i to splitter med en tunge imellom, med lengdeforhold 16:27. Kors og farger er like – bare enden er forskjellig.

Er statsflagg og orlogsflagg det samme?

I utformingen ja. Begge er splittflagg med nøyaktig samme mål og farger. Kalles det statsflagg, brukes det på statlige bygninger; kalles det orlogsflagg, brukes det av Sjøforsvaret på marinefartøy og militære anlegg.

Kan privatpersoner bruke splittflagget?

Nei. Splittflagget er statens flagg og er ikke ment for privat bruk. Privatpersoner, bedrifter og kommuner skal bruke det alminnelige, rektangulære flagget.

Hva betyr «splitt» og «tunge»?

Splittene er de to spissene flagget ender i ytterst, mens tungen er den midterste delen som stikker lengst ut mellom dem. Til sammen gir de splittflagget dets karakteristiske svalehaleform.

Hvilke mål har splittflagget?

Høyden deles i 16 deler (6–1–2–1–6), og lengden er 27 deler (6–1–2–1–6–11), der de siste 11 delene utgjør splitt og tunge. Lengdeforholdet blir dermed 16:27.