Det svenske flagget er blått med et gult, skandinavisk kors, og er et av de eldste nasjonalflaggene i verden – ofte omtalt som verdens nest eldste etter det danske. Her går vi gjennom historien bak flagget, de offisielle fargene og proporsjonene, og reglene for hvordan det brukes.
Kort om det svenske flagget
Flagget har et gult kors på blå bunn, der den loddrette delen av korset er forskjøvet mot stangsiden – slik som på de andre nordiske flaggene.
Fargene blått og gult er hentet fra det svenske riksvåpenet «Tre Kronor», med gylne kroner på blå bunn. Du kan sammenligne med de øvrige nordiske flaggene i oversikten over flaggene i Norden.
Historien bak flagget
Ifølge en kjent legende så kong Erik den hellige et gult kors på den blå himmelen da han gikk i land i Finland under det første svenske korstoget i 1157. Dette er en legende, men fargene blått og gult har vært knyttet til Sverige i minst 800 år.
Flagget slik vi kjenner det vokste fram på 1500-tallet, i Gustav Vasas tid, som et militært og kongelig symbol. Under unionen med Norge hadde flagget et unionsmerke i øvre hjørne, kjent som «sildesalaten». Norge fjernet merket fra handelsflagget allerede i 1898, mens Sverige beholdt det til unionen ble oppløst i 1905.
Etter unionsoppløsningen ble flagget fastsatt i lov i 1906. Dagens flaggloven er fra 1982. Du kan lese mer om unionstiden i artikkelen om historien bak Norges flagg.
Farger og proporsjoner
De offisielle fargene er beskrevet i loven som «lyst mellomblått» på feltene og «gyllengult» på korset.
Fargene er offisielt definert i NCS-systemet (Natural Color System): blått er NCS 4055-R95B og gult er NCS 0580-Y10R. I Pantone-systemet brukes ofte de omtrentlige verdiene 301 C (blå) og 116 C (gul), men det er NCS-kodene som er den juridiske definisjonen.
Selve formen er også fastsatt i loven. Forholdet mellom høyde og lengde skal være 10:16. Korset deler flagget i fire blå felt, der de indre feltene (nærmest stangen) er mindre enn de ytre.
Regler for flagging i Sverige
For statlige myndigheter er det obligatorisk å flagge på de offisielle flaggdagene, mens det for privatpersoner er frivillig, men regnet som god skikk.
Flagget heises normalt klokken 08.00 fra mars til oktober, og klokken 09.00 om vinteren. Det hales ved solnedgang, men senest klokken 21.00. Skal flagget henge oppe etter mørkets frembrudd, bør det være godt belyst. Reglene minner om de norske flaggtidene.
To ting er verdt å merke seg: Siden flaggloven av 1982 er det ikke ulovlig å flagge når man vil eller å glemme å ta ned flagget. Og det tretungede (spissede) flagget er forbeholdt Forsvaret og kongehuset – vanlige borgere bruker det rektangulære flagget. Flagget skal heller ikke tilføres egne merker, bokstaver eller symboler.
Svenske flaggdager
Sverige har rundt 16 offisielle flaggdager i året. Her er noen av de viktigste:
Vimpel eller flagg?
En svensk tradisjon er hyppig bruk av vimpel. En vimpel er et smalt, spisst flagg i de svenske fargene som kan henge oppe hele døgnet.
Vimpelen brukes gjerne når man ikke vil forholde seg til de faste tidene for heising og haling av selve flagget. Man har normalt ikke både flagg og vimpel på samme stang samtidig – flagget heises i stedet for vimpelen i flaggtiden.
Flagging på halv stang
Ved dødsfall og sorg flagges det på halv stang. Flagget heises da først helt til topps, og senkes deretter til omtrent to tredjedeler av stangens høyde.
På dødsdagen og begravelsesdagen henger flagget på halv stang til seremonien er over. Deretter heises det til topps igjen. Flagget skal ikke berøre bakken underveis.
Vedlikehold og oppbevaring
Et falmet eller skittent flagg regnes som lite respektfullt. Moderne flagg er ofte laget av slitesterk polyester, men trenger likevel litt stell.
Vask flagget skånsomt og unngå blekemidler, som svekker fargene. Ta flagget ned i sterk vind for å unngå rifter, og oppbevar det rent og tørt. Et utslitt flagg bør ikke kastes i vanlig søppel, men brennes eller klippes opp slik at det ikke lenger danner et flagg.
6. juni – Sveriges nasjonaldag
- juni er Sveriges nasjonaldag og den svenske flaggets dag. Datoen ble markert som «svenska flaggans dag» fra 1916, og ble offisiell nasjonaldag i 1983. Siden 2005 har dagen også vært en offentlig helligdag.
Datoen har historisk tyngde: Gustav Vasa ble kronet til konge 6. juni 1523, og den svenske grunnloven ble vedtatt 6. juni 1809.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål om det svenske flagget
Hva betyr fargene i det svenske flagget?
Blått forbindes med himmelen og innsjøene, og gult med solen. Korset viser til kristendommen. Fargene er opprinnelig hentet fra riksvåpenet «Tre Kronor».
Hva er de offisielle fargene?
Fargene er «lyst mellomblått» og «gyllengult». Offisielt er de definert i NCS-systemet som NCS 4055-R95B (blå) og NCS 0580-Y10R (gul).
Hva er proporsjonene på det svenske flagget?
Forholdet mellom høyde og lengde er 10:16. De indre blå feltene er 4:5, de ytre 4:9, og korset er 2 enheter bredt.
Når skal det svenske flagget heises og fires?
Flagget heises klokken 08.00 fra mars til oktober og klokken 09.00 om vinteren. Det hales ved solnedgang, men senest klokken 21.00.
Hvem kan bruke det tretungede flagget?
Det tretungede (spissede) flagget er forbeholdt Forsvaret og kongehuset. Vanlige borgere bruker det rektangulære flagget.
Når er Sveriges nasjonaldag?
Nasjonaldagen er 6. juni, som også er den svenske flaggets dag.
Hva var «sildesalaten»?
Det var kallenavnet på unionsmerket som lå i flagget fra 1844 til 1905, under unionen mellom Sverige og Norge.