Portugals flagg: historie, farger og våpenskjoldet forklart

Portugals flagg er delt loddrett i et grønt felt mot flaggstangen og et rødt felt ytterst, med landets riksvåpen plassert midt på skillet mellom fargene. Bak den enkle inndelingen skjuler det seg et av Europas mest symboltunge flagg: fem blå skjold, sju gule borger, en gyllen armillarsfære og en historie som strekker seg nesten 900 år tilbake. Her forklarer vi fargene, hvert element i våpenskjoldet og hvordan flagget ble til – på en måte som er lett å følge selv om du ikke kan heraldikk (læren om våpenskjold) fra før. Vil du heller ha et kortere sammendrag, finnes det også en egen oversikt over Portugals flagg.

Slik ser flagget ut – farger og oppbygging

Flagget har to loddrette felt. Det grønne feltet ligger nærmest stangen (kalt stangsiden) og er noe smalere enn det røde feltet som henger ytterst. Offisielt har flagget et høyde–bredde-forhold på 2:3, og skillet mellom fargene går omtrent to femtedeler ut fra stangen. Det betyr at det grønne feltet dekker rundt 40 prosent av lengden og det røde rundt 60 prosent.

Akkurat der de to fargene møtes, er riksvåpenet plassert. Våpenet ligger altså ikke midt på flagget, men er sentrert på fargeskillet. På selve flagget brukes en forenklet utgave av riksvåpenet: skjoldet som hviler på en armillarsfære. Det fullstendige nasjonalvåpenet, som også har to olivengrener rundt, brukes i andre offisielle sammenhenger.

Hva betyr fargene grønt og rødt?

Grønt og rødt var fargene til den portugisiske republikanske bevegelsen lenge før flagget ble vedtatt. De ble brukt av republikanerne allerede ved et mislykket opprør i 1891, og da monarkiet falt i 1910, var det naturlig å føre dem videre i det nye statsflagget. I dag forklares fargene ofte slik:

• Grønt – håp for nasjonen og den nye republikken.
• Rødt – blodet som er ofret av dem som har forsvart landet, og viljen til kamp.

Det er likevel verdt å vite at denne betydningen i stor grad ble lagt til i ettertid. Fargevalget hadde først og fremst politiske røtter i republikanernes egne symboler, og tolkningen av håp og blod vokste fram etter at flagget var tatt i bruk. Regjeringens flaggkommisjon mente på sin side at rødt burde være hovedfargen fordi den var varm og kampvillig og sto for blod og seiersvilje, mens det grønne var vanskeligere å begrunne.

Våpenskjoldet forklart – element for element

Riksvåpenet er flaggets mest innholdsrike del. Det består av et hvitt (sølvfarget) skjold med fem blå småskjold, omgitt av en rød kant med gule borger, og det hele hviler på en gyllen armillarsfære. Hvert element har sin egen historie, som oppsummert i tabellen under.

De fem quinas – de blå skjoldene

I midten ligger fem blå skjold, kjent som quinas. De er stilt opp som et kors, og hvert av dem inneholder fem hvite kuler kalt besanter (små, runde skiver som i heraldikken står for mynter). Symbolikken tolkes på flere måter. Den vanligste forklaringen knytter de fem skjoldene til Kristi fem sår, eller til et sagn om at den første portugisiske kongen, Afonso 1., skal ha beseiret fem mauriske konger i slaget ved Ourique i 1139. De fem besantene i hvert skjold forklares noen ganger som de tretti sølvpengene fra bibelfortellingen, og andre ganger som et tegn på at Portugal hadde rett til å slå sin egen mynt. Fordi disse skjoldene er så sentrale, har flagget fått kallenavnet «Bandeira das Quinas» – quinas-flagget.

De sju kastellene

Rundt det indre skjoldet løper en rød kant med sju gule borger, kalt kaseller. Kastellene regnes vanligvis som et minne om festningene som ble erobret fra maurerne under gjenerobringen av Den iberiske halvøya i middelalderen. Antallet borger har variert i eldre versjoner av våpenet – fra rundt seksten til tolv og senere elleve – før det ble fastsatt til sju på slutten av 1500-tallet.

Armillarsfæren

Under og bak skjoldet ligger en armillarsfære i gull. En armillarsfære er et gammelt astronomisk instrument satt sammen av ringer som viser himmelens og stjernenes baner, og som sjøfarere brukte til å orientere seg. Instrumentet ble brukt av sjøfarere som Portugals Infante Dom Henrique (Henrik Sjøfareren), og kong Manuel 1. – som regjerte under oppdagelsesreisene – tok armillarsfæren inn i sitt personlige banner på slutten av 1400-tallet. Slik ble den et symbol på Portugals storhetstid som sjøfartsnasjon, med oppdagelsesreisene som førte portugisiske skip til Afrika, India og Sør-Amerika. At armillarsfæren fikk en så fremtredende plass i det nye flagget, understreket stolthet over denne delen av historien.

I det fullstendige riksvåpenet omkranses skjoldet og armillarsfæren i tillegg av to olivengrener som er knyttet sammen med et grønt og et rødt bånd – de samme fargene som i flagget. Olivengrenen er et gammelt fredssymbol.

Historien bak flagget – fra kongedømme til republikk

Dagens flagg er ungt sammenlignet med symbolene det bærer. Fram til 1910 var Portugal et kongedømme, og flagget var blått og hvitt med kongehusets våpen. Den 5. oktober 1910 ble monarkiet styrtet i en revolusjon, kong Manuel 2. måtte flykte, og republikken ble innført.

Den nye republikken trengte nye nasjonalsymboler. En regjeringsoppnevnt flaggkommisjon fikk i oppgave å utforme flagget, og kunstneren Columbano Bordalo Pinheiro tegnet det grønn-røde flagget i 1910. Flagget ble godkjent av nasjonalforsamlingen 19. juni 1911, mens den store utgaven av riksvåpenet ble formelt vedtatt 30. juli samme år. (Enkelte kilder oppgir 30. juni 1911 som vedtaksdato.) Siden den gang har utformingen stått uendret.

Selv om flagget ble skapt i 1911, er symbolene mye eldre. Quinas og kastellene har vært en del av det portugisiske våpenet siden middelalderen, og armillarsfæren siden 1400-tallet. Det nye flagget samlet med andre ord gammel symbolikk i en ny, republikansk innpakning.

Slik skiller Portugals flagg seg ut

Dagens flagg bryter tydelig med landets egen fortid. Fram til 1910 var nasjonalflagget blått og hvitt med kongekronen over riksvåpenet; republikken byttet ut både fargene og den loddrette blå-hvite inndelingen med den grønn-røde todelingen vi ser i dag. Sammenlignet med rene trefargede flagg – som det gul-røde flagget til nabolandet Spania, se vår gjennomgang av Spanias flagg, eller de klassiske vertikale trikolorene – er det portugisiske flagget delt ujevnt (omtrent 2/5 grønt og 3/5 rødt) og bærer et fullstendig nasjonalemblem midt på fargeskillet.

Det siste trekket deler Portugal med flere flagg utenfor Europa som viser et helt emblem i stedet for enkle striper – for eksempel Mexicos flagg med ørnen og slangen, og Egypts flagg med Saladins ørn.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Når er Portugals nasjonaldag?

Portugals nasjonaldag er 10. juni, kjent som Dia de Portugal. Dagen feires blant annet med militærparade og flagging over hele landet.

Hva er hovedstaden i Portugal?

Lisboa (Lisbon) er hovedstaden i Portugal og landets største by.

Hva er landskoden for Portugal?

Portugals landskode er PT (ISO-kodene PT/PRT), og telefonkoden til landet er +351.

Har Portugals flagg offisielle Pantone-farger?

Det finnes ingen enkelt, lovfestet Pantone-kode for flagget på samme måte som for enkelte andre land. Produsenter bruker tilnærmede verdier, og en mørk grønnfarge (ofte beskrevet som «pepper green») sammen med en skarp rødfarge regnes som gode tilnærminger til originalen fra 1911.

Kan jeg flagge med Portugals flagg i Norge?

På egen eiendom står privatpersoner i Norge i praksis fritt til å heise utenlandske flagg, inkludert det portugisiske. Det finnes likevel egne regler – både for å flagge med utenlandsk flagg i Norge og flaggregler i borettslag og sameie – så det kan lønne seg å sjekke hva som gjelder der du bor.