Alle nordmenn vet hvordan Norges flagg ser ut, med et mørkeblått nordisk kors og hvite kanter på en rød bunnfarge. Men hvordan ble egentlig det norske flagget som det er den dag i dag? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Ulike herskere hadde ulike flagg

I middelalderen og tidligere tider hadde ikke land nødvendigvis egne nasjonsflagg. Det var egne flagg for hvert enkelt hersker, og det er derfor vanskelig å si hva som var det første norske flagget. Olav den hellige brukte et hvitt flagg med en orm i 1016, og Magnus den gode brukte det samme merket, mens Harald Hardråde brukte en ravn. Andre konger har brukt rød løve, gullfarget ørn, gullfarget løve og øks.

Løven har vært en gjenganger i flere flagg og segl, og i 1641 ble den norske løven en fast del i fanene til alle norske regimenter. Samtidig begynte Norge å bruke Danmarks flagg på denne tiden.

I 1814 fikk Norge et eget flagg i forbindelse med sin selvstendighet. Dette flagget var som det danske flagget, men med det norske riksvåpenets løve inkludert.

I 1821 ble det norske flagget vi kjenner den dag i dag utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Stortinget 17. mai det året. Meltzer, som var kjøpmann og stortingsrepresentant, hadde begrunnet flaggets fargevalg med at det nye flagget burde ha farger som representerer friheten, altså rødt, hvitt og blått. Først etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 ble dette flagget det offisielle norske flagget.

Mye å takket svenskene for

Norge endte dermed ikke opp med å følge Sveriges fargevalg, men det er likevel ingen tvil om at Norge har tatt med seg mye annen kultur fra Sverige. Forkjærligheten for søtsaker og snus er blant annet noe vi kan takke svenskene for, og i dag er det mange som ønsker å bestille snus på nett både fra norske og svenske nettbutikker. Svenske kjøttboller er noe annet som virkelig har blitt en del av den norske matkulturen, og som den dag i dag fortsatt settes stor pris på av nordmenn.

Kanelboller er faktisk også et svensk bakverk som i dag er en favoritt blant både små og store nordmenn. Kanelbollene stammer fra 1920-tallet i Sverige, men norske kanelboller har siden den gang tatt en litt annen retning enn svenskens variant. Svenskene steker kanelbollene i en muffinsform, i tillegg til at de strør perlesukker på toppen.

Stor stas med flagg

I dag synes mange det er kjempestas å kunne ha et flagg å vise frem på offisielle flaggdager og andre spesielle anledninger. Mange kjøper flagg som kan festes på balkonger, verandaer eller henges opp utenfor huset. Det går også stor stolthet i å kunne ha en stor flaggstang i hagen, som rager høyt over hustakene og ser praktfullt ut på dager der man kan heise flagget til værs.