Flaggregler i borettslag og sameie: hvem bestemmer og nar kan du flagge?

Må du spørre styret før du heiser flagget, og hvem bestemmer egentlig over den felles flaggstangen i gata? I et borettslag eller sameie er flagging både en hyggelig tradisjon og av og til en kime til konflikt. Denne guiden forklarer hva loven faktisk sier, hvem som har siste ord, når du har lov til å flagge, og hvilke flagg som er greit å heise – i et språk som er lett å forstå selv om du aldri har sittet i et styre.

Finnes det en egen lov om flagging i borettslag?

Nei. Det overrasker mange, men privat flagging er ikke regulert av norsk lov. Flaggloven fra 1898 og den tilhørende forskriften fra 1927 bestemmer hvordan selve flagget skal se ut, og når og hvordan det skal flagges fra offentlige og statlige bygninger. For privatpersoner, borettslag og sameier er disse reglene bare veiledende skikk og bruk – ikke et påbud.

Det betyr at det ikke finnes noe generelt forbud mot å flagge hjemme, og heller ingen lovbestemt plikt til å flagge på flaggdagene. Tidligere kunne du straffes for å heise et flagg «på urettmessig vis» etter straffeloven, men denne bestemmelsen (§ 423) ble opphevet i 2015. I dag er det derfor fellesskapets egne regler – ikke staten – som avgjør hva som gjelder på eiendommen din.

Du kan lese mer om det nasjonale regelverket i oversikten vår over lov om Norges flagg (flaggloven).

Hvem bestemmer over flaggstangen?

Selve flaggstangen er som regel plassert på fellesareal – grunn og anlegg som tilhører alle beboerne i fellesskap. Da er det fellesskapets organer, ikke den enkelte beboer, som styrer bruken. Hvilket regelverk som gjelder, avhenger av om du bor i et borettslag eller et sameie.

Borettslag: styret og generalforsamlingen

Et borettslag styres etter burettslagslova. Her eier du en andel som gir deg borett til din egen bolig, mens laget eier eiendommen. Den daglige driften – inkludert vanlig bruk og vedlikehold av en eksisterende flaggstang – håndteres av styret. Større tiltak, som å sette opp en helt ny flaggstang eller vedta bindende regler for flagging, hører derimot hjemme på generalforsamlingen, der alle andelseiere har stemmerett.

Sameie: styret og årsmøtet

I et eierseksjonssameie gjelder eierseksjonsloven. Her eier du selve seksjonen din direkte, samtidig som du er medeier i fellesarealene. Prinsippet er likevel det samme som i borettslag: styret tar seg av den løpende driften, mens viktigere avgjørelser og endringer i reglene fattes av årsmøtet (tidligere kalt sameiermøtet).

Vedtekter og husordensregler

To typer regelverk styrer hverdagen i bolig­fellesskapet, og det er her flaggreglene vanligvis står:

• Vedtekter – de grunnleggende, bindende reglene for laget eller sameiet. De vedtas og endres av generalforsamlingen eller årsmøtet, ofte med kvalifisert flertall.
• Husordensregler – mer praktiske trivselsregler for den daglige bruken av eiendommen. De kan som hovedregel fastsettes og justeres av styret eller møtet uten de samme flertallskravene.

Lurer du på hva som gjelder der du bor, er det altså vedtektene og husordensreglene du skal lese først – og styret du skal spørre hvis noe er uklart.

Kan du flagge fra egen balkong eller vindu?

Et lite bordflagg eller et flagg du henger ut av ditt eget vindu på 17. mai, reagerer de aller fleste bolig­fellesskap ikke på. Utfordringen oppstår når flagget skal festes til noe som er felles.

Balkongrekkverk og fasade regnes nemlig som bygningens utvendige deler, og de er fellesskapets ansvar – ikke den enkelte seksjonseiers. Å bore inn en flaggstangholder i rekkverket eller på veggen er derfor et inngrep som ofte krever tillatelse fra styret, på lik linje med markiser, parabolantenner og andre faste installasjoner. Mange vedtekter og husordensregler har egne punkter om nettopp dette for å bevare et enhetlig uttrykk på bygget.

Gode kjøreregler for å unngå konflikt:

• Sjekk vedtekter og husordensregler før du monterer noe fast.
• Velg løsninger som ikke lager hull i fasade eller rekkverk hvis du er usikker.
• Be om skriftlig tillatelse fra styret ved permanent montering – da slipper du diskusjon i ettertid.

Når kan du flagge? Flaggtider og flaggdager

Selv om tidspunktene bare er påbudt for offentlige bygg, følger de fleste privatpersoner og bolig­fellesskap den samme innarbeidede skikken. Flagget heises om morgenen og tas ned ved solnedgang – og aldri etter klokken 21.

En viktig presisering: nasjonalflagget skal ikke henge ute i mørket. En vimpel – den lange, smale vimpelen som mange har i flaggstangen til daglig – kan derimot henge oppe hele døgnet, også om natten. Vimpelen bør ikke være lengre enn omtrent en tredel av flaggstangen.

Offisielle flaggdager

Norge har 16 offisielle flaggdager fastsatt ved kongelig resolusjon. På disse dagene er det flaggplikt for offentlige bygg, mens det for borettslag, sameier og privatpersoner er helt frivillig. Mange styrer velger likevel å flagge fra fellesstangen på de store merkedagene, som 17. mai.

Vil du ha mer bakgrunn og forklaring til hver enkelt dag, finner du en utfyllende oversikt over flaggdagene i Norge.

Flagging på halv stang

Ved dødsfall og begravelser flagges det på halv stang. Da heises flagget først helt til topps og fires deretter ned slik at flaggets overkant står omtrent en tredel nede på stangen. Når seremonien er over, heises flagget igjen til topps før det tas ned for dagen. I et bolig­fellesskap er det vanligvis styret som avgjør om fellesstangen skal brukes til å markere et dødsfall. Se egen artikkel om flagging på halv stang for detaljene.

Hvilke flagg er lov å heise?

Siden privat flagging ikke er lovregulert, er det i praksis fellesskapets egne regler som avgjør hvilke flagg som kan heises fra en felles flaggstang. Her er de vanligste flaggene og det som gjelder:

• Det norske flagget – det desidert vanligste, og det som nesten alle vedtekter tar utgangspunkt i. Når flere flagg heises sammen, skal det norske flagget ha den mest fremtredende plassen.
• Det samiske flagget – et offisielt anerkjent flagg i Norge, som kan heises alene eller sammen med det norske. Les mer om det samiske flagget.
• Pride-flagget og andre markeringsflagg – det er ikke noe lovforbud mot å heise pride-flagget privat, men om det kan heises fra en felles stang, er et spørsmål styret eller møtet bør ta stilling til.
• Utenlandske flagg – fullt lovlig å heise privat. God flaggskikk tilsier at et fremmed lands flagg ikke får en mer fremtredende plass enn det norske når begge henger samtidig.

Et godt råd er at styret vedtar en kort, tydelig retningslinje for hva fellesstangen kan brukes til. Da slipper man å ta diskusjonen på ny hver gang noen ønsker å flagge for noe.

Å sette opp en ny flaggstang i fellesskapet

Ønsker bolig­fellesskapet seg en flaggstang det ikke har fra før, er dette normalt et felles tiltak som bør avgjøres av generalforsamlingen eller årsmøtet – ikke noe den enkelte beboer kan sette opp på egen hånd på fellesareal. Tenk gjennom disse punktene:

• Plassering og høyde: stangen bør stå fritt og trygt, med god avstand til strømlinjer, bygninger og trafikk.
• Byggesak: frittstående flaggstenger er som regel unntatt fra søknadsplikt, men dette bør sjekkes med kommunen i hvert enkelt tilfelle, særlig ved større høyder eller spesielle tomteforhold.
• Kostnad og vedlikehold: innkjøp, montering og fremtidig vedlikehold dekkes av fellesskapet og bør avklares i budsjettet.
• Ansvar: bestem hvem som har ansvaret for å heise, ta ned og oppbevare flagget.

Trenger dere mer praktisk informasjon om valg og plassering, har vi en egen artikkel om flaggstang.

Vanlige konflikter og gode råd

De fleste flaggkonflikter i borettslag og sameier handler ikke om jus, men om uklare forventninger. Typiske situasjoner er uenighet om hvilke flagg som er «greie» på fellesstangen, flagg som henger ute hele natten, eller faste flaggstangholdere som er montert på fasaden uten tillatelse.

Slik forebygger dere de fleste uenigheter:

• Få flaggreglene skriftlig inn i vedtekter eller husordensregler, slik at alle kjenner dem.
• Avklar hvem som bestemmer over fellesstangen, og hvordan beboere eventuelt kan ønske seg en flaggdag.
• Skill tydelig mellom privat flagging fra egen balkong og bruk av felles anlegg.
• Ta uenigheter opp i styret eller på møtet før de vokser seg store.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generell informasjon om flagging i borettslag og sameier og er ikke juridisk rådgivning. Regler og praksis varierer fra fellesskap til fellesskap, og det er de konkrete vedtektene, husordensreglene og vedtakene i ditt eget borettslag eller sameie som gjelder. Ved tvil bør du kontakte styret, forretningsføreren eller en juridisk rådgiver.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Må jeg spørre styret før jeg flagger?

For et løst flagg fra egen balkong eller ut av eget vindu trenger du normalt ikke tillatelse. Skal du montere en fast flaggstangholder på fasade eller rekkverk, eller bruke fellesskapets flaggstang, bør du sjekke vedtektene og husordensreglene og eventuelt be styret om tillatelse.

Kan et borettslag forby flagging?

Et borettslag eller sameie kan ikke forby deg å flagge privat innenfor din egen bolig, men kan gjennom vedtekter og husordensregler sette rammer for faste installasjoner på fellesareal, fasade og balkong, og for hvordan den felles flaggstangen skal brukes.

Når må flagget tas ned om kvelden?

God flaggskikk sier at flagget tas ned ved solnedgang, og aldri senere enn klokken 21. En vimpel kan derimot henge oppe hele døgnet. Reglene er påbudt for offentlige bygg, men bare veiledende for privatpersoner og bolig­fellesskap.

Hvem eier og vedlikeholder flaggstangen på fellesarealet?

En flaggstang som står på fellesareal, eies av borettslaget eller sameiet i fellesskap. Både innkjøp, drift og vedlikehold er dermed et felles ansvar, og styret har som regel den praktiske oppfølgingen.

Er det lov å heise utenlandske flagg i et borettslag?

Ja, det er fullt lovlig å flagge med et annet lands flagg privat. Skal det heises fra felles flaggstang, er det opp til styret eller møtet. God skikk er at et fremmed lands flagg ikke får en mer fremtredende plass enn det norske når begge henger samtidig.