Det samiske flagget er et sterkt symbol på samisk identitet, fellesskap og tilhørighet på tvers av landegrenser i Norge, Sverige, Finland og Russland. Flagget kombinerer fargene fra tradisjonelle samiske drakter med en sirkel som symboliserer både sol og måne, og rommer dermed både kultur, historie og verdensbilde i ett enkelt motiv. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan flagget ble til, hva fargene og sirkelen betyr, og hvilken rolle flagget spiller i samisk kultur i dag.
Historien bak det samiske flagg
Det samiske flagget ble offisielt vedtatt på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige 15. august 1986. Målet var å få et felles symbol for alle samer, uansett hvilket land i Sápmi de bor i, og dermed styrke opplevelsen av å være ett folk på tvers av grenser.
Inspirasjonen til det endelige flagget kom blant annet fra tidligere uoffisielle design, særlig et flagg utformet av kunstneren Synnøve Persen i 1977. I arbeidet fram mot et offisielt samisk flagg ble det arrangert en åpen konkurranse, der mange forslag ble sendt inn fra ulike deler av Sápmi. Vinnerutkastet, som la grunnlaget for flagget slik vi kjenner det i dag, ble tegnet av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.
Design og symbolikk: fargene
Flagget består av fire vertikale felt i fargene rødt, grønt, gult og blått, som alle er typiske i tradisjonelle samiske klær, særlig den samiske drakten gákti. Fargene er ikke valgt tilfeldig; de knytter flagget direkte til samisk håndverk, drakttradisjon og natur, og gjør at mange samer kjenner igjen sitt eget kulturelle uttrykk i flagget.
Grønt forbindes ofte med naturen og vidda, blått med vann og hav, rødt med ild, varme og kjærlighet, og gult med solen. I tillegg blir det ofte sagt at de fire fargene symboliserer at samene lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.
Sirkelen i flagget: sol, måne og samhold
Midt på flagget går en todelt sirkel, der den ene halvdelen er rød og den andre blå. Den røde halvdelen symboliserer solen, mens den blå halvdelen symboliserer månen – to grunnleggende størrelser i samisk naturforståelse og tradisjonelle fortellinger. Sirkelen i seg selv står for samhold, helhet og livets kretsløp, og binder slik både natur, kosmologi og fellesskap sammen i ett motiv.
Inspirasjon til sirkelen
Inspirasjonen til sirkelen kommer blant annet fra den samiske runebomma, en tromme brukt av noaiden (den samiske sjamanen) i den gamle samiske religionen. På disse trommene var sol- og månesymboler vanlige, og representerte både guddommelige krefter og forbindelsen mellom mennesker, natur og det åndelige. Samtidig er flagget inspirert av diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit» – Solas sønner) av den sørsamiske dikteren Anders Fjellner, der samene omtales som solens barn.
Slik blir sirkelen i flagget et samlende symbol: den peker både bakover mot gamle religiøse forestillinger og framover mot et moderne fellesskap, og knytter samene til sola og månen som livgivende krefter.
Offisiell status og bruk i dag
Det samiske flagget er i dag et offisielt flagg for det samiske folket, men det er ikke et nasjonalflagg for en egen stat. I Norge har flagget en formell status som urfolksflagg, og det kan heises ved siden av det norske flagget på offentlige bygg, blant annet på merkedager.
Samefolkets dag
Samefolkets dag ble første gang feiret i 1993 og markeres nå i alle de fire landene i Sápmi, med det samiske flagget som et sentralt symbol. I Norge er 6. februar offentlig flaggdag, og det er da vanlig å se det samiske flagget på skoler, rådhus og andre offentlige bygg sammen med det norske flagget. Flagget brukes også på festivaler, kulturarrangementer, idrettsarrangementer og i politiske markeringer der samiske rettigheter og kultur står i sentrum.
Samisk flagg og samisk identitet
Flagget har fått stor betydning for samisk identitet og stolthet, ikke minst fordi det samler samer fra ulike land, språk og tradisjoner under ett felles symbol. I et område der nasjonalgrenser krysser tradisjonelle beiteområder og bosettingsmønstre, gir flagget en visuell og følelsesmessig bekreftelse på at samene er ett folk, uansett statsborgerskap.
Mange samer uttrykker tilhørighet til kulturen sin gjennom å bruke flaggets farger i klær, smykker, koftebånd, luer og annet håndverk. Flagget er derfor ikke bare noe som henger på en stang; fargene og symbolikken er vevd inn i hverdagsliv og høytid.
Kilde: DW Travel
Fargenes betydning mer i detalj
Ulike kilder legger vekt på litt ulike tolkninger av fargene, men noen hovedlinjer går igjen.
Rødt forbindes ofte med ild, varme og kjærlighet, men også med blod og livskraft.
Blått knyttes til vann, innsjøer, hav og regn – avgjørende elementer for reindrift, fiske og liv i nord.
Grønt står for naturen, skogen, vidda og beiteområdene som mange samiske næringer er avhengige av.
Gult symboliserer solen, lyset og livgivende energi i et område der mørketiden preger store deler av året.
I enkelte forklaringer fremheves det også at fargene til sammen kan uttrykke de fire elementene og balansen mellom dem, noe som harmonerer med samisk filosofi om å leve i gjensidig avhengighet med naturen.
Sola, månen og samisk kosmologi
Sol og måne har en sentral plass i samisk mytologi og tradisjonelle fortellinger, og dette gjenspeiles direkte i flaggets sirkel. Solen symboliserer ofte liv, varme og gjenfødelse, og diktere som Anders Fjellner beskrev samene som «solens barn», noe Astrid Båhl tok med seg inn i flaggdesignet. Månen representerer rytme, tid, jakt- og fangstsesonger og lys i mørketiden, og er like viktig i det nordlige landskapet.
At sol og måne deler den samme sirkelen, kan sees som et symbol på balansen mellom lys og mørke, sommer og vinter, liv og død.
Plassering og form: hentydningen til nordiske flagg
Flaggets sirkelform er plassert litt til venstre for midten, på samme måte som korset i de nordiske flaggene er forskjøvet mot stangsiden. Denne plasseringen er ofte tolket som en visuell hentydning til de nordiske korsflaggene, og understreker at samene er et folk i Norden, men med sitt eget særpregede symbol.
Flagget kombinerer dermed en nordisk flaggtradisjon med samiske symboler, og uttrykker både tilhørighet til regionen og krav på synlighet som eget folk. Det er et godt eksempel på hvordan et flagg kan være både enkelt i formen og samtidig rikt på lag av betydning.
Samisk flagg i politikk og rettighetskamp
Flagget brukes ofte i sammenhenger der samiske rettigheter diskuteres, for eksempel ved markeringer knyttet til landrettigheter, reindrift, språk og kulturell autonomi. Når samiske representanter møter nasjonale myndigheter, eller deltar i internasjonale fora om urfolksrettigheter, vil flagget ofte være synlig.
Dette gir flagget en dobbelt funksjon: det er både et kulturelt og et politisk symbol, som markerer at samene er et eget folk med egen historie, språk og kultur, men også med rett til medbestemmelse i saker som berører deres tradisjonelle områder.
Oppsummering
Det samiske flagget er mye mer enn et fargerikt stykke tekstil; det er et konsentrert uttrykk for samisk historie, kultur og identitet. Fargene knytter flagget til tradisjonelle drakter, natur og de fire landene i Sápmi, mens sirkelen forener sol, måne og samisk samhold i ett sterkt symbol.
Offisielt vedtatt i 1986, brukes flagget i dag både i fest og hverdag, i barnehager, på rådhus og i politiske markeringer, og fungerer som et samlende tegn for samer på tvers av grenser. Slik fortsetter flagget å minne både samer og storsamfunn om at Sápmi er en levende kultur med dype røtter og en tydelig stemme i vår tid.