Det vietnamesiske nasjonalflagget er et av de mest gjenkjennelige symbolene i Sørøst-Asia, preget av sin dype skarlagensrøde bakgrunn og en sentral, femspisset gullstjerne. For alle som studerer internasjonale symboler, planlegger en reise, eller ønsker å forstå landets unike politiske og kulturelle historie, er et vietnam flagg mer enn bare et stykke tøy; det er et levende monument over frigjøringskamp, nasjonal enhet og revolusjonær stolthet. Ofte beskrevet som et rødt flagg med gul stjerne, bærer dette symbolet på dype historiske røtter som strekker seg tilbake til motstandskampen mot det franske kolonireimet på 1940-tallet. Gjennom tiår med krig, deling og endelig gjenforening har flagget forblitt det urokkelige samlingspunktet for det vietnamesiske folket. Denne omfattende guiden utforsker flaggets opprinnelse, den nøyaktige geometriske oppbygningen, de strenge protokollene for bruk, og hvordan dette symbolet reflekterer Vietnams reise fra en undertrykt koloni til en dynamisk, moderne stat.
- Hovedfarge: Skarlagensrød, som symboliserer revolusjon og blodet som ble spist for landets uavhengighet.
- Sentralt symbol: En stor, femspisset gul stjerne som representerer det vietnamesiske folket og samholdet mellom de fem sosiale klassene.
- Proporsjoner: Flaggproportjonene er strengt definert som 2:3, der bredden er to tredjedeler av lengden.
- Offisiell godkjenning: Først antatt som nasjonalflagg for Den demokratiske republikken Vietnam i 1945, og modifisert til sin nåværende form i 1955.
- Gjenforening: Ble det offisielle flagget for hele Den sosialistiske republikken Vietnam den 2. juli 1976, etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Vietnam.
Opprinnelsen til det vietnamesiske nasjonalflagget
Historien til det som i dag kalles et vietnam flagg begynner i en tid preget av dyp uro og intens patriotisme under andre verdenskrig. Før introduksjonen av det nåværende designet, brukte ulike vietnamesiske dynastier og opprørsgrupper en rekke forskjellige drageflagg og gult-dominerte bannere. Det moderne flagget ble imidlertid designet for å forene befolkningen under en felles revolusjonær identitet, uavhengig av tidligere føydale strukturer eller koloniale grenser satt av franskmennene. Det dukket først opp under Nam Kỳ-opprøret i november 1940, en væpnet oppstand mot det franske kolonistyret i Sør-Vietnam. Selv om dette opprøret ble slått brutalt ned, festet synet av det røde flagget med den lysende gule stjernen seg i folks bevissthet som det ultimate symbolet på frihet.
Da Viet Minh – den nasjonale frigjøringsfronten ledet av Ho Chi Minh – ble etablert i 1941, ble dette flagget offisielt adoptert som organisasjonens banner. Under den berømte Augustrevolusjonen i 1945, som markerte slutten på både den japanske okkupasjonen og det franske kolonistyret, vaiet flagget over hele landet. Da Ho Chi Minh proklamerte Vietnams uavhengighet på Ba Dinh-plassen i Hanoi den 2. september 1945, ble det røde flagget formelt etablert som nasjonalsymbolet for den nye staten.
Hvem designet det opprinnelige flagget?
| Potensiell designer | Historisk rolle | Dokumentasjon og status |
|---|---|---|
| Nguyễn Hữu Tiến | Revolusjonær leder og lærer | Tradisjonelt æret i skolebøker; skrev et dikt om flaggets symbolikk før han ble henrettet i 1941. |
| Lê Quang Sô | Aktivist i Nam Kỳ-opprøret | Trukket frem i nyere historisk forskning som en av de faktiske opphavsmennene bak ideen. |
| Hồ Chí Minh | Landsfader og president | Bidro til å godkjenne og standardisere flagget for nasjonal bruk i 1945. |
Det har opp gjennom årene vært en levende historisk debatt i Vietnam om hvem som faktisk tegnet det første utkastet. Den mest utbredte og offisielt anerkjente teorien peker på Nguyễn Hữu Tiến, en revolusjonær som ble arrestert av franskmennene og henrettet kort tid etter det mislykkede opprøret i 1940. Før sin død etterlot han seg et gripende dikt der han forklarte at den røde bakgrunnen representerte folkets blod, mens den gule stjernen symboliserte hudfargen og samholdet til den vietnamesiske rase. Nyere undersøkelser antyder imidlertid at flagget kan ha blitt skapt kollektivt av en gruppe ledere i de sørlige provinsene, men uansett opphavsmann har designet beholdt sin emosjonelle kraft.
Dyp symbolikk i et rødt flagg med gul stjerne
Når man betrakter et rødt flagg med gul stjerne, ser man ikke bare politisk ideologi, men også en dyp refleksjon av landets sjel og overlevelsesevne. Fargene og formene er valgt med største omhu for å formidle et budskap om samhold, oppofrelse og fremtidshåp. Den dype rødfargen som dekker hele flaggduken har en dobbel betydning. På den ene siden er rød den tradisjonelle fargen for den globale kommunistiske og sosialistiske bevegelsen, noe som reflekterer de politiske idealene til Vietnams kommunistiske parti. På den andre siden, og kanskje enda viktigere for den jevne vietnameser, representerer den blodet som ble spist av utallige generasjoner av patrioter i kampen mot fremmede invasjonsstyrker, enten det var kinesiske dynastier, franske koloniherrer eller amerikanske tropper.
Den gule stjernen i midten bryter den intense rødfargen og fungerer som et fyrtårn av håp. Gult er historisk sett en keiserlig og hellig farge i Vietnam, ofte forbundet med jorden og det vietnamesiske folket som tradisjonelt beskriver seg selv som et folk med «gul hud og rødt blod». Ved å plassere stjernen sentralt, symboliserer flagget at folket og deres samhold er selve kjernen i den uavhengige staten.
De fem sosiale klassene i stjernens spisser
- Arbeiderne (Intellectuals/Workers): Representerer den industrielle drivkraften og den urbane arbeiderklassen som la grunnlaget for moderniseringen.
- Bøndene (Peasants): Den desidert største befolkningsgruppen i Vietnam, som har båret landets matproduksjon og utgjort ryggraden i geriljahærene.
- Soldatene (Soldiers): Representerer de væpnede styrkene (Vietnams folkehær) som forsvarte suvereniteten mot eksterne trusler.
- De intellektuelle (Scholars): Symboliserer lærdom, utdanning, vitenskap og bevaringen av landets rike kulturarv.
- Forretningsdrivende (Merchants): Representerer handelsfolk og entreprenører som driver økonomisk vekst og knytter Vietnam til det globale markedet.
Geometriske spesifikasjoner og designendringer i 1955
Selv om grunnkonseptet har forblitt det samme siden 1940, gjennomgikk det offisielle vietnam flagg en viktig teknisk og estetisk oppdatering i 1955. Det opprinnelige flagget fra 1945 hadde en stjerne som var noe mer tykkfallen, med kortere og bredere spisser som ga den et mer avrundet utseende. Etter at franskmennene ble beseiret ved Dien Bien Phu i 1954 og Genève-avtalen delte landet midlertidig i to, vedtok regjeringen i Nord-Vietnam den 30. november 1955 en ny resolusjon som strømlinjeformet stjernens form. Spissene ble gjort rettere og skarpere, noe som ga flagget et mer moderne, dynamisk og harmonisk utseende.
Disse nøyaktige målene er strengt lovregulert i den vietnamesiske grunnloven. Stjernen må plasseres nøyaktig i skjæringspunktet mellom de to diagonalene i flagget. Avstanden fra stjernens sentrum til hver av de fem spissene er nøye kalkulert i forhold til flaggets totale bredde, noe som sikrer at uansett om flagget er en liten bordbrikke eller et gigantisk banner på et offentlig torg, forblir de visuelle proporsjonene identiske og feilfrie.
Nøyaktige proporsjoner for produksjon
| Dimensjon / Komponent | Lovfestet standard | Visuell effekt og formål |
|---|---|---|
| Forhold mellom bredde og lengde | 2:3 (f.eks. 120 cm x 180 cm) | Sikrer en stabil og verdig form når flagget vaier i vinden. |
| Stjernens plassering | Eksakt geometrisk sentrum | Symboliserer balanse, stabilitet og sentralisert enhet. |
| Stjernespissenes vinkel | Skarpe, rette linjer (siden 1955) | Gir et mer strømlinjeformet og moderne uttrykk enn 1945-versjonen. |
| Radius for ytre sirkel | 1/5 av flaggets totale lengde | Sikrer at stjernen verken dominerer for mye eller drukner i den røde bakgrunnen. |
Kontrasten og historien mellom Nord- og Sør-Vietnams flagg
For å forstå den fulle betydningen av det nåværende nasjonalflagget, må man se det i lys av den smertefulle delingen av landet mellom 1954 og 1975. I denne perioden fantes det to vidt forskjellige flagg som representerte hver sin halvdel av det splittede Vietnam. Mens Nord-Vietnam brukte det velkjente røde flagget med den gule stjernen, valgte den USA-støttede Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) et helt annet symbol. Sør-Vietnams flagg bestod av en knallgul bakgrunn med tre horisontale, røde striper over midten. Dette flagget hadde røtter tilbake til keiser Thành Thái i 1890 og ble senere brukt av statsoverhodet Bảo Đại. De tre stripene representerte de tre historiske regionene i Vietnam: Tonkin i nord, Annam i sentral-Vietnam, og Cochinkina i sør, mens den gule fargen representerte jorden og folket.
Kampen mellom disse to symbolene var en refleksjon av den ideologiske krigføringen på slagmarken. For Nord-Vietnam og FNL (Frigjøringsfronten i Sør-Vietnam, også kjent som Viet Cong) representerte det gule flagget med tre striper et marionettregime styrt av vestlige stormakter. FNL brukte for øvrig en variant av det nordvietnamesiske flagget, der den nedre halvparten av den røde bakgrunnen var byttet ut med blått, for å symbolisere at Sør-Vietnam ennå ikke var fullstendig frigjort.
Historisk tidslinje for flaggutviklingen
- 1940 (Nam Kỳ-opprøret): Det røde flagget med den gule stjernen blir heist for aller første gang i den sørlige regionen.
- 1945 (Augustrevolusjonen): Flagget blir offisielt nasjonalsymbol for Den demokratiske republikken Vietnam under Hồ Chí Minh.
- 1948–1975 (Sør-Vietnams flagg): Det gule flagget med tre røde striper brukes av regjeringen i Saigon.
- 1955 (Designjustering): Nord-Vietnam skjerper stjernens spisser for å gi flagget det utseendet det har i dag.
- 1960–1975 (FNL/Viet Cong-varianten): Et halvt rødt, halvt blått flagg med en gul stjerne brukes av motstandsbevegelsen i sør.
- 1976 (Offisiell gjenforening): Det røde flagget med den gule stjernen blir proklamert som det eneste offisielle flagget for hele det gjenforente Vietnam.
Grunnleggende vietnamesiske flaggregler og protokoll
I Vietnam er nasjonalflagget beskyttet av strenge lover, og respektløs behandling av symbolet kan føre til alvorlige rettslige konsekvenser. Offentlige institusjoner, skoler, militærbaser og diplomatiske stasjoner er pålagt å heise flagget hver eneste dag ved soloppgang og fire det ved solnedgang. Under seremonier skal flagget heises til toppen av stangen i et jevnt, verdig tempo, ledsaget av avsyngingen av nasjonalsangen «Tiến Quân Ca» (Marsjen mot fronten). Det er strengt forbudt å la et skadet, falmet eller revnet flagg henge oppe, og private bedrifter eller husholdninger som flagger på nasjonale høytider, må sørge for at flagget er i perfekt stand.
Når flagget brukes sammen med andre lands flagg på internasjonale konferanser eller hoteller i Vietnam, dikterer protokollen at det vietnamesiske flagget alltid skal plasseres på en æresplass, vanligvis til venstre for tilskueren eller i midten hvis det er tre flaggstenger. Flagget skal aldri berøre bakken, og det skal ikke brukes som bekledning, emballasje eller i kommersiell reklame uten eksplisitt tillatelse fra kulturdepartementet.
Korrekt oppheng og visningsmetoder
| Plassering / Anledning | Korrekt fremgangsmåte | Vanlige feil å unngå |
|---|---|---|
| Vertikalt oppheng på vegg | Stjernen skal vende oppover, og den øverste spissen skal peke rett opp. | Snu flagget opp-ned slik at stjernespissen peker mot bakken. |
| Flaggstang utendørs | Skal heises helt til topps under normale omstendigheter; fri passasje rundt stangen. | La flagget vikle seg rundt stangen eller henge fast i tre grener. |
| Offentlig sorg | Flagget heises på halv stang, ofte med et svart bånd festet øverst. | Glemme det svarte båndet eller la flagget berøre bakken under heising. |
| Parader og tog | Flagget bæres foran eller i midten av fremste rad, holdt høyt og rett. | Bære flagget liggende eller la det henge slapt ned mot asfalten. |
Flaggets rolle under nasjonale høytider og feiringer
Det er under de store nasjonale høytidene at man virkelig opplever hvor dypt forankret dette symbolet er i den vietnamesiske folkesjelen. Under feiringen av Tết (det vietnamesiske nyåret), uavhengighetsdagen den 2. september, og frigjøringsdagen den 30. april (som markerer Saigons fall i 1975), forvandles vietnamesiske byer og landsbyer til et bølgende hav av rødt og gult. Regjeringen oppfordrer alle husstander til å henge ut flagget fra balkonger, vinduer og over inngangspartier. I trange smug i Hanoi eller på de brede bulevardene i Ho Chi Minh-byen skaper dette en unik visuell atmosfære av kollektiv feiring og patriotisme.
For den yngre generasjonen har flagget også blitt et symbol på moderne nasjonal stolthet som strekker seg langt utover det reint politiske. Under store idrettsarrangementer, spesielt når det nasjonale fotballaget gjør det skarpt i internasjonale turneringer, fylles gatene av hundretusener av ungdommer som bærer t-skjorter med det røde flagget og den gule stjernen, maler symbolet i ansiktet og vaier med flagg fra motorsyklene sine i en øredøvende feiring kjent som đi bão (å storme gatene).
De viktigste flaggdagene i den vietnamesiske kalenderen
- 30. april (Frigjøringsdagen / Gjenforeningsdagen): Markerer slutten på Vietnamkrigen og starten på prosessen med å forene nord og sør til én stat.
- 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag): En viktig ideologisk høytidsdag der flagget vaier side om side med det røde hammer- og sigg-flagget.
- 2. september (Uavhengighetsdagen): Den aller viktigste nasjonaldagen, som feires med store militærparader og offentlige taler over hele landet.
- Tết Nguyên Đán (Det vietnamesiske nyåret): Bevegelig høytid i januar/februar der flagget brukes til å ønske lykke, velstand og nasjonal fremgang velkommen.
Bruken av partiflagget ved siden av nasjonalflagget
Når du reiser rundt i Vietnam, vil du raskt legge merke til at det offisielle vietnam flagg svært ofte flaneres av et annet, like gjenkjennelig flagg: Det vietnamesiske kommunistpartiets flagg. Dette flagget har den samme dype rødfargen, men i stedet for en gul stjerne i midten, har det en gyllen hammer og sigg plassert i det øvre venstre hjørnet. Siden Vietnam er en ettpartistat der partiet og staten er vevd tett sammen, symboliserer denne samplasseringen den politiske ideologien som styrer landet. Partiflagget representerer alliansen mellom industriarbeiderne (hammeren) og landbruksarbeiderne (sigden), og det henger nesten uten unntak ved siden av nasjonalflagget ved offentlige kontorer, skoler og under offisielle seremonier.
Denne visuelle dualiteten understreker at den moderne vietnamesiske staten bygger på den sosialistiske modellen. For utenlandske besøkende kan dette virke som en streng ideologisk markering, men for lokalbefolkningen er det en naturlig og integrert del av hverdagslandskapet som har vært uendret i over femti år.
Sammenligning av nasjonalflagget og partiflagget
| Attributt / Egenskap | Det vietnamesiske nasjonalflagget | Det vietnamesiske kommunistpartiets flagg |
|---|---|---|
| Bakgrunnsfarge | Skarlagensrød (Blod og revolusjon) | Skarlagensrød (Internasjonal sosialisme) |
| Sentralt symbol | Femspisset gul stjerne | Gylden hammer og sigg i kantonen |
| Representasjon | Hele nasjonen, befolkningen og de fem samfunnsklassene | Det styrepartiet og alliansen mellom arbeidere og bønder |
| Hovedarenaer | Offentlige bygg, internasjonale organer, private hjem, sport | Partikontorer, politiske møter, nasjonale ideologiske feiringer |
Internasjonal status og flaggforbud i diaspora-miljøer
Utenfor Vietnams grenser har det nåværende nasjonalflagget en ubestridt status i internasjonale organer som De forente nasjoner (FN), ASEAN (Organisasjonen for sørøstasiatiske nasjoner) og under de olympiske leker. Det representerer offisielt den suverene staten Vietnam i alle diplomatiske og bilaterale forbindelser. Men historiens lange skygger gjør at flagget fortsatt kan vekke sterke følelser i utlandet, spesielt blant de millionene av vietnamesere som flyktet fra landet etter Saigons fall i 1975, ofte kjent som «båtflyktningene».
I store diasporamiljøer i land som USA (for eksempel i «Little Saigon» i California), Australia, Canada og deler av Europa, nektes det offisielle røde flagget med den gule stjernen ofte adgang til kulturelle arrangementer og lokalsamfunn. I stedet holder disse miljøene fast ved det gamle Sør-Vietnams gule flagg med tre røde striper, som de anser som det sanne symbolet på vietnamesisk kultur, frihet og demokrati. Flere byer og delstater i USA har til og med vedtatt lokale resolusjoner som anerkjenner det gult-røde flagget som det offisielle symbolet for det vietnamesisk-amerikanske samfunnet, noe som med jevne mellomrom fører til diplomatiske protester fra regjeringen i Hanoi.
Flaggets status i ulike kontekster
- FN og internasjonale relasjoner: Det røde flagget med den gule stjernen er det eneste juridisk anerkjente symbolet for landet.
- Diasporamiljøer i USA og Australia: Det gamle sørvietnamesiske flagget dominerer og brukes som et symbol på antikommunisme og historisk identitet.
- Internasjonale idrettsforbund (IOC, FIFA): Bruker utelukkende det offisielle nasjonalflagget under konkurranser og seremonier.
- Turisme i Vietnam: Utenlandske turister oppfordres til å behandle det nasjonale flagget med respekt for å unngå bøter eller utvisning.
Arkitektoniske monumenter dedikert til flagget
I Vietnam er respekten for flagget så stor at det er reist flere storslåtte arkitektoniske monumenter utelukkende for å hylle dette symbolet. Det mest berømte er det monumentale flaggtårnet i Hanoi (Cột cờ Hà Nội), som ble bygget i 1812 under Nguyễn-dynastiet som en del av Hanois citadell. Dette tårnet overlevde mirakuløst de franske kolonistenes ødeleggelser og står i dag som et symbol på byens uknuselige ånd. Siden 1954 har det vietnamesiske nasjonalflagget vaiet uavbrutt fra toppen av dette 33 meter høye tårnet, og det er et av de mest populære fotomotivene for både lokale og utenlandske turister.
Et annet unikt monument er flaggtårnet på Lung Cu (Cột cờ Lũng Cú), som ligger på toppen av et fjell i den nordligste provinsen Hà Giang, like ved grensen til Kina. Dette tårnet markerer Vietnams nordligste grensepunkt. Flagget som vaier her har et areal på nøyaktig 54 kvadratmeter, noe som ikke er tilfeldig: Det symboliserer de 54 offisielt anerkjente etniske gruppene som til sammen utgjør det vietnamesiske fellesskapet. Å reise hit og se flagget vaie over de dramatiske karstfjellene regnes som en pilegrimsreise for mange unge vietnamesere.
De mest kjente flaggtårnene i Vietnam
| Monumentets navn | Geografisk plassering | Historisk og symbolsk betydning |
|---|---|---|
| Hanois flaggtårn | Sentralt i Hanoi, nær militærhistorisk museum | Bygget i 1812; overlevde kriger og symboliserer Hanois utholdenhet. |
| Lung Cu flaggtårn | Hà Giang-provinsen (nordgrensen) | Flagget på 54 representerer samholdet mellom landets 54 etniske minoriteter. |
| Huế flaggtårn (Kỳ Đài) | Foran keiserbyen i Huế | Historisk sentrum for Nguyễn-dynastiet; åsted for dramatiske flaggskifter i 1945 og 1968. |
| Hiền Lương-broens flaggstang | Den demilitariserte sonen (DMZ), Quảng Trị | Stod på grensen mellom Nord- og Sør-Vietnam; åsted for en «flaggkrig» under krigen. |
Hvordan unngå misforståelser og feil bruk av flagget som turist
For reisende som besøker Vietnam, er det viktig å forstå den dype politiske og emosjonelle vekten som ligger i et vietnam flagg. Landet har en lang historie med å kjempe for sin uavhengighet, og nasjonale symboler blir derfor tatt svært alvorlig. En av de vanligste feilene utenlandske turister gjør, er å kjøpe t-skjorter eller suvenirer med flaggmotiver og behandle dem skjødesløst, for eksempel ved å la dem ligge på skitne gulv eller bruke dem som vaskekluter. Slik oppførsel kan bli oppfattet som en direkte fornærmelse mot de som ofret livet for landets frihet.
Det er også verdt å merke seg at man bør unngå å åpent diskutere eller vise frem det gamle Sør-Vietnams flagg (det gule med tre røde striper) under opphold i Vietnam. Dette flagget er offisielt bannlyst i landet, og besittelse eller offentlig fremvisning av det blir ansett som en politisk provokasjon og en trussel mot den nasjonale sikkerheten, noe som kan føre til strenge straffer fra myndighetene.
Praktiske kjøreregler for besøkende
- Respekt: Behandle alle flaggprodukter med omhu; unngå at flagget berører bakken eller blir tilsmusset.
- Fotografering: Det er fullt tillatt og oppfordret å ta bilder av de vakre flaggtårnene, men vis verdig oppførsel på bildene.
- Unngå politiske symboler: Ikke ta med effekter som viser det gamle sørvietnamesiske flagget inn i landet.
- Kjøp av suvenirer: Kjøp gjerne t-skjorter med den gule stjernen, men bær dem med stolthet og respekt i offentligheten.
Oppsummering
Det vietnamesiske nasjonalflagget er mer enn bare et stykke farget stoff; det er et visuelt konsentrat av landets dramatiske historie, dets smertefulle kamper og dets ukuelige fremtidstro. Gjennom sitt enkle, men kraftfulle design – et rødt flagg med gul stjerne – klarer det å formidle historien om et folk som har spist sitt eget blod for uavhengighet, og som i dag står samlet på tvers av sosiale klasser og etniske skillelinjer. Fra opprinnelsen i de tøffe krigsårene på 1940-tallet, via den bitre delingen av landet, til dagens økonomiske og kulturelle reising, har flagget forblitt det ultimate samlingspunktet for den vietnamesiske nasjonen. Ved å forstå symbolikken, geometrien og reglene som omgir dette flagget, får man en dypere innsikt i Vietnams sjel og den stoltheten som driver dette dynamiske landet fremover i det 21. århundre.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr fargene i det vietnamesiske flagget?
Rødfargen symboliserer revolusjon og blodet som ble spist av det vietnamesiske folket under de mange kampene for uavhengighet og frihet. Den gule fargen representerer folket selv, tradisjonelt beskrevet som personer med gul hud, samt lykke og lysere tider for nasjonen.
Hvor mange stjerner er det på Vietnams flagg?
Det er nøyaktig én stor, femspisset gul stjerne plassert midt på den røde bakgrunnen i det offisielle vietnamesiske nasjonalflagget.
Hva representerer de fem spissene på den gule stjernen?
De fem spissene representerer de fem tradisjonelle sosiale klassene som sammen bygger og forsvarer den sosialistiske republikken: arbeidere, bønder, soldater, intellektuelle og forretningsdrivende.
Når ble det nåværende Vietnam flagg offisielt vedtatt?
Flagget ble opprinnelig vedtatt av Nord-Vietnam i 1945. Formen på stjernen ble modifisert og gjort skarpere i 1955, og dette designet ble offisielt flagg for hele det gjenforente Vietnam den 2. juli 1976.
Er det lov for privatpersoner å flagge i Vietnam?
Ja, det er høyst tillatt og faktisk sterkt oppfordret, spesielt under store nasjonale høytider som uavhengighetsdagen, frigjøringsdagen og under det vietnamesiske nyåret (Tết), hvor gatene fylles av flagg fra private hjem.
Hva er forskjellen på det nåværende flagget og det gamle flagget til Sør-Vietnam?
Det nåværende flagget er rødt med en gul stjerne, mens det gamle Sør-Vietnam (1954–1975) brukte et gult flagg med tre horisontale røde striper som symboliserte de tre historiske regionene i landet.
Er det gamle sørvietnamesiske flagget tillatt i dagens Vietnam?
Nei, det gamle gult-røde flagget er strengt forbudt i Vietnam i dag, da myndighetene anser det som et symbol på et tidligere ulovlig regime og en provokasjon mot statens sikkerhet.
Hvorfor ser man ofte et flagg med hammer og sigg ved siden av det vietnamesiske flagget?
Det røde flagget med hammeren og sigden er offisielt flagg for Det vietnamesiske kommunistpartiet, og siden Vietnam er en ettpartistat, henges partiflagget og nasjonalflagget nesten alltid opp side om side ved offentlige institusjoner.
Hva betyr størrelsen på flagget på Lung Cu flaggtårn?
Flaggduken på Lung Cu flaggtårn i det nordligste Vietnam måler nøyaktig 54 kvadratmeter, noe som symboliserer de 54 offisielle etniske gruppene som lever sammen i landet.
Hvilke straffer kan man få for å vanære det vietnamesiske flagget?
Å med overlegg skade, vanære eller tråkke på nasjonalflagget i Vietnam er en alvorlig forbrytelse i henhold til landets straffelov, og det kan straffes med store bøter eller fengsel i opptil tre år for både innbyggere og utlendinger.