De tre skandinaviske flaggene har et lett gjenkjennelig skandinavisk kors. Flaggenes likhet speiler disse tre nabolandenes felles kultur og historie. De skandinaviske flaggene blir mest brukt i nasjonale feiringer, statsbesøk og andre offisielle sammenhenger, men også gjerne i private feiringer som runde fødselsdager og jubileer, konfirmasjoner og bryllup.

Flaggregler i Norge

Flagget skal aldri berøre bakken, spikres opp eller tråkkes på. Det norske flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang. Det er særegne regler for ulike regioner, fordi soloppgang og solnedgang skjer til forskjellig tid i landet. Sør i landet skal ikke flagget heises før kl. 08 i månedene mars–oktober selv om soloppgang kan være så tidlig som 04:30. 

For Svalbard og Jan Mayen, derimot, er det egne regler for flaggheising om vinteren, siden dagslyset mangler helt disse månedene.

Flaggregler i Sverige

Sveriges flagg er himmelblått med gult kors, og er en blå-gul kopi av det danske flagget. I Sverige er det vanlig å heise flagget klokken 08:00 om morgen, og hale det ved solnedgang. Hos Söta Bror er det ingen spesifikke regler for flaggheising ved vinterstid, men man følger samme tider hele året.

I Sverige feirer man svenska flaggans dag 6. juni hvert år. Dagen er en helligdag i Sverige, og feires til minne om Gustav Vasa som ble valgt til konge i 1523. 

Flaggregler i Danmark

Danmark har samme tider for flaggheising og -haling som Sverige og Norge, og det skal alltid være synlig når det heises. Danmark har faktisk ikke en flagglov, men de har mange tradisjoner og flaggskikker. Flagget heter Dannebrog og er verdens eldste nasjonalflagg. Det sies å stamme helt fra den danske korstogsperioden på 1100–1200-tallet. 

I Danmark er det vanlig å flagge og dekorere med mange flagg når noen feirer fødselsdag. Et vanlig syn ved en dansk feiring er mengder av flagg foran en bolig, i oppkjørselen til en bolig og rundt benker i parken der det foregår et selskap. Ikke minst er danskene glade i bordflagg, og å dekorere bakverk med små danske flagg. 

Flagging på halv stang

Ved markering av dødsfall, for eksempel ved bisettelser eller begravelser, er det vanlig å flagge på halv stang. Korrekt flaggetikette tilsier at flagget alltid heises til toppen av flaggstangen før det fires ned til halv stang. Flagget skal heises til topps når seremonien er avsluttet. Tradisjonen med flagging på halv stang stammer muligens fra 1400-tallet, og den gang skulle fartøy som viste sorg være bevisst rotete. Flaggene ble heist på en slurvete måte for å liksom demonstrere at sjøfolkene var nedtrykte.

Flaggforskriften

I Norges lover har vi en flaggforskrift fra 1898. Under § 4 finner du en liste over landets offisielle flaggdager. Denne oppdateres når nye tronarvinger kommer inn i rekken, enten ved kongelige ekteskap eller fødsler. 

Av mer kuriøse bestemmelser ble det vedtatt at «flagg med splitt og tunge benyttes på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøier, dog således at i postflaggets og tollflaggets midte anbringes et hvitt felt hvori ordene Post eller Toll med krone over».

Brudd på flaggtidene

Er du bekymret for balkongflagget som ble hengende hele natta? Det finnes ikke noe flaggpoliti, så ingen kommer og «tar deg» om du glemmer å flagge på 17. mai eller hvis du lar flagget henge for lenge. I Norge er det flaggfrihet. Dette betyr at du kan flagge om du vil, men det er ingen plikt til å flagge på de såkalt offisielle flaggdagene. Du kan også flagge hvilke dager du vil. Dersom du velger å flagge, skal flagget normalt fires ved solnedgang, men ikke seinere enn kl.21. 

Flaggvimpler er særlig populære i Sverige og Danmark. Disse kan henge døgnet rundt. Hvis du velger å bruke balkongflagg, skal dette alltid henge og vaie fritt, og ikke som en trist klut oppi balkongkassen. Har du liten balkong, men lyst på et gedigent flagg? Da bør du tenke deg om to ganger. Det er god skikk å ikke sperre for utsikten til naboen, så kanskje et flagg i en mindre størrelse er mer passelig til ditt bruk. De samme retningslinjene gjelder for balkongflagg som for andre flagg.

Flagghistorie

De skandinaviske flaggene har sitt opphav fra korsfarertiden i middelalderen. Det danske flagget er det eldste, og stammer helt fra 1100–1200-tallet. Det svenske flagget har også en myteomspunnen opprinnelse. Det dukker opp i legenden om Erik den hellige. Legenden vil ha det til at han gikk med det blå-gule flagget i det første svenske korstoget i 1157. Det finnes ingen historiske bevis for dette, så det må tas med en klype salt. 

Tilintegjøring av flagget

Dersom et skandinavisk flagg har blitt ødelagt, falmet eller er slitt, skal det kasseres på en bestemt måte. Dette gjøres ved å sprette opp flagget etter sømmene slik at fargene skilles fra hverandre og ikke lenger har flaggets form. Det kasserte flagget kan også brennes. Dette gjøres for å hindre at flagget vanæres. Du bør altså ikke kaste flagget i søppelbøtten som vanlig avfall.

Flaggdesign

Selv om de skandinaviske flaggene ligner, ved at de har det samme korset til felles, har flaggene ulike farger og symbolsk betydning. Det danske flagget Dannebrog er som nevnt det eldste, og legenden vil ha det til at flagget falt ned fra himmelen under et slag i Estland. Det røde og hvite flagget var også Norges flagg under unionstiden med Danmark fram til 1814.