Hvor mange bor det egentlig i Norge, og hvordan endrer befolkningen seg? Her går vi gjennom de viktigste tallene om folketall, fødsler, levealder og innvandring, forklart på en enkel måte. Alle tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som oppdaterer dem jevnlig.
Folketallet i Norge i dag
Ved inngangen til 2026 bor det rundt 5,6 millioner mennesker i Norge.
Befolkningen fortsetter å vokse, men veksten drives i økende grad av innvandring. Det fødes fortsatt flere enn det dør fram mot midten av 2040-tallet, men etter det er det ventet at nettoinnvandring blir den viktigste årsaken til vekst.
Historisk utvikling av folketallet
Norges befolkning har vokst kraftig siden midten av 1800-tallet.
På 1800-tallet var Norge preget av stor utvandring, særlig til USA, som dempet veksten. Etter andre verdenskrig kom store barnekull – «babyboomen» – og de siste tiårene har innvandring vært den viktigste vekstdriveren. Norge passerte 5 millioner innbyggere i 2012.
Fødselstall og fruktbarhet
Et mye omtalt tema er fruktbarheten. For at en befolkning skal opprettholde seg selv uten innvandring, trengs et samlet fruktbarhetstall på rundt 2,1 barn per kvinne.
I Norge er dette tallet vesentlig lavere. I 2025 var det samlede fruktbarhetstallet 1,48 barn per kvinne – en liten økning fra 1,40 i 2023, men fortsatt godt under reproduksjonsnivået. Blant forklaringene er at folk får barn senere, tar lengre utdanning, og at det er blitt vanligere å velge færre barn.
Innvandring og befolkningsvekst
Innvandring har vært den viktigste motoren bak befolkningsveksten de siste tiårene. I enkelte år ville folketallet ha stått stille eller sunket uten nettoinnvandring.
Mange arbeidsinnvandrere kommer fra EØS-land som Polen og Litauen, og polakker er den største enkeltgruppen av innvandrere i Norge. I 2022 og 2023 økte veksten særlig på grunn av flyktninger fra Ukraina. Innvandrere utgjør i dag rundt 17 prosent av befolkningen, og sammen med norskfødte med innvandrerforeldre er andelen i overkant av 20 prosent.
Levealder og aldring
Norge har en av verdens høyeste forventede levealdre. I 2025 var forventet levealder ved fødsel 81,6 år for menn og 84,9 år for kvinner.
Baksiden er en aldrende befolkning, ofte kalt «eldrebølgen». Andelen eldre øker i forhold til den yrkesaktive befolkningen, noe som legger press på pensjons- og omsorgstjenestene. Ifølge SSB vil antallet personer på 80 år eller mer mer enn dobles fram mot 2050. Dette er en av grunnene til at temaer som pensjonsalder og velferdsteknologi diskuteres mye. Du kan lese mer om det norske samfunnet i artikkelen om hvordan tradisjoner former livet i Norge.
Sentralisering og bosetting
Selv om Norge har som mål å opprettholde spredt bosetting, flytter mange fra distriktene mot de større byene.
Oslo-regionen, Bergen, Trondheim og Stavanger vokser, mens mange distriktskommuner opplever nedgang. Årsakene er blant annet tilgang til utdanning, jobbmuligheter og byliv. For mange distriktskommuner betyr dette at de unge flytter ut mens de eldre blir boende, noe som utfordrer kommuneøkonomien.
Husholdninger og utdanning
Måten vi bor på, har endret seg. Aleneboende utgjør en stor og økende andel, særlig i byene – nærmere én million personer bor alene.
Samtidig er befolkningen blant de best utdannede i verden, med en høy andel som har fullført høyere utdanning. En utfordring er at relativt få velger yrkesfag, noe som gir mangel på fagarbeidere i enkelte håndverksfag.
Samer og nasjonale minoriteter
Samene er anerkjent som urfolk i Norge og har sitt eget folkevalgte organ, Sametinget. Fordi det ikke føres offisiell statistikk basert på etnisitet, finnes det ingen eksakt telling, men antallet samer anslås ofte til flere titusener.
I tillegg har Norge fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere, rom og jøder. Disse gruppene har lang tilknytning til Norge og har krav på vern av sitt språk og sin kultur.
Framtidsprognoser
Statistisk sentralbyrå lager jevnlig framskrivinger av befolkningen basert på fruktbarhet, levealder og innvandring.
Hovedbildet er at befolkningen fortsetter å vokse, men saktere enn før, og at den blir eldre. Du kan lese mer om hva Norge er kjent for i artikkelen om 5 ting Norge gjør bedre enn mange andre land.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål om Norges befolkning
Hvor mange bor det i Norge nå?
Ved inngangen til 2026 bor det rundt 5,6 millioner mennesker i Norge, ifølge SSB.
Hvilken del av landet vokser raskest?
Oslo-regionen og de større byene har den sterkeste veksten, mens mange distriktskommuner opplever nedgang.
Hva er gjennomsnittsalderen i Norge?
Gjennomsnittsalderen har steget gradvis og ligger rundt 40 år.
Hvor stor andel av befolkningen er innvandrere?
Innvandrere utgjør rundt 17 prosent. Sammen med norskfødte med innvandrerforeldre er andelen i overkant av 20 prosent.
Hvor mange barn får norske kvinner i snitt?
Det samlede fruktbarhetstallet var 1,48 i 2025, som er under reproduksjonsnivået på rundt 2,1.
Hva er forventet levealder i Norge?
I 2025 var forventet levealder 81,6 år for menn og 84,9 år for kvinner.
Når vil befolkningen nå 6 millioner?
I SSBs hovedalternativ ventes folketallet å passere 6 millioner en gang på 2040-tallet.