Det norske flagget er beskrevet i en egen lov fra 1898. Loven er kort — bare tre paragrafer — men den er skrevet i et gammelt språk som kan være tungt å lese i dag. Her får du hele lovteksten, sammen med en forklaring på hva den faktisk betyr og hvilke regler som gjelder ved siden av den.
Hvorfor har Norge en egen flagglov?
Grunnloven § 120 slår fast at Norge skal ha et eget handelsflagg, og at flaggets form og farge skal bestemmes ved lov. Selve beskrivelsen av flagget er altså delegert til en egen lov.
Den loven er Lov om Norges Flag av 10. desember 1898, i dagligtale kalt flaggloven. Den trådte i kraft 15. desember 1899, ett år etter kunngjøringen.
Bakgrunnen var politisk. Norge var i union med Sverige, og unionsmerket i flagget — folkelig kalt «sildesalaten» — var upopulært. At Stortinget fikk vedtatt et «rent» flagg uten unionsmerket, etter tre gangers vedtak og uten kongelig sanksjon, var et tydelig varsel om unionsoppløsningen som kom seks år senere.
For å forstå hvorfor Lov om Norges Flag (flaggloven) ble vedtatt, er det nyttig å kjenne til historien bak det norske flagget.
Lovteksten i sin helhet
Nedenfor er flaggloven gjengitt slik den står. Språket er dansk-norsk rettskrivning fra 1800-tallet, og ord som «Koffardiflag» og «Firkanter» er ikke lenger i vanlig bruk. Forklaringene følger under.
Se Grl. § 120, forbud 17 feb 1741 samt lov 29 juni 1933 nr. 2. – Jf. tidligere kunngj. 27 feb 1814, lov 12 jan 1815, skr. 30 jan 1815, res. 7 mars 1815, 4 mars 1816, 26 okt 1818, 17 juli 1821, 25 jan 1822, skr. 18 aug 1825, res. 11 apr 1838 og 20 juni 1844. – Ved res. 21 okt 1927 jf. res. 2 juli 1948 er fastsatt et reglement ang. bruk av statsflagget og handelsflagget.
§ 1.Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. De tvende, Flagstangen eller Gaffelen, naar Flaget heises fra Mesanen, nærmeste Firkanter skulle være Kvadrater og hver af dem indtage 6/16 af Flagets Bredde og 6/22 af dets Længde, hvorimod de tvende yderste Firkanter ved en lige Bredde skulle indtage 12/22 af Flagets Længde. Bredden af det blaa Kors skal udgjøre 2/16 af Flagets Bredde eller 2/22 af dets Længde og Bredden af den hvide Kant 1/16 af Flagets Bredde eller 1/22 af dets Længde.
§ 2.Det i § 1 bestemte Flag skal benyttes paa Handelsfartøier, naar de i udenlandsk Havn ønsker at erholde Beskyttelse og Bistand af Gesandtskaber, Konsuler eller Handelsagenter. Paa Statens offentlige Bygninger, Post- og Toldfartøier benyttes samme Flag med Split og Tunge, dog saaledes, at i Postflagets og Toldflagets Midte anbringes et hvidt Felt, hvori Ordene «Post» eller «Told» med Krone over.
§ 3.Denne Lov træder i Kraft et Aar efter den Dag, den er indrykket i Lovtidenden.
Loven trådte ikr. 15 des 1899.
Kilde: Lovdata.no
Hva paragrafene betyr i praksis
§ 1: Slik skal det norske flagget se ut
Paragrafen beskriver flaggets utseende med matematisk presisjon. Koffardiflag er det gamle ordet for handelsflagget — altså det vanlige norske flagget som privatpersoner bruker. Ordet kommer fra nedertysk kopfardie, som betyr kjøpmannsferd.
Flagget er høyrødt med et mørkeblått kors omgitt av en hvit kant. Korset deler flagget i fire rettvinklede felter, og den loddrette korsarmen er forskjøvet mot flaggstangen — et kjennetegn ved alle nordiske korsflagg.
Proporsjonene er 16:22, altså høyde til lengde. Fargene er beskrevet med ord, ikke med fargekoder. Det finnes ingen offisielt fastsatte fargekoder for det norske flagget.
| Element | Andel av flaggets bredde | Andel av flaggets lengde |
|---|---|---|
| De to feltene nærmest stangen | 6/16 | 6/22 |
| De to ytre feltene | 6/16 | 12/22 |
| Det blå korset | 2/16 | 2/22 |
| Den hvite kanten | 1/16 | 1/22 |
Uttrykt som striper blir dette 6–1–2–1–12 på langs og 6–1–2–1–6 på høyden.
Norske flaggtyper etter flaggloven
Slik skiller lovens flaggvarianter seg fra hverandre
| Flaggtype | Proporsjoner | Hvem bruker det | Bruk |
|---|---|---|---|
| FlaggtypeHandelsflagget Koffardiflagget, nasjonalflagget | Proporsjoner16 : 22 | HvemPrivatpersoner, bedrifter, organisasjoner, kommuner, handelsskip | BrukFri bruk |
| FlaggtypeStatsflagget Med splitt og tunge | Proporsjoner16 : 27 | HvemStatens offentlige bygninger og fartøy | BrukForbeholdt staten |
| FlaggtypePostflagg og tollflagg Hvitt felt med krone over | Proporsjoner16 : 27 | HvemPostførende fartøy og tollvesenets fartøy | BrukForbeholdt staten |
| FlaggtypeKongeflagget Riksløven på rød bunn | ProporsjonerEget format | HvemRegjerende monark | BrukForbeholdt kongehuset |
§ 2: Hvem bruker hvilket flagg
Paragrafen skiller mellom to varianter. Handelsflagget er det rektangulære flagget. Statsflagget er det samme flagget, men med splitt og tunge — altså en bakkant som er skåret ut i tre spisser.
Handelsfartøy skal føre handelsflagget når de i utenlandsk havn ønsker beskyttelse og bistand fra norske ambassader, konsulater eller handelsagenter.
Statsflagget er forbeholdt statens bygninger og fartøy. Post- og tollfartøy bruker samme flagg, men med et hvitt felt i midten der det står «Post» eller «Toll» med krone over.
Privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og kommuner skal bruke handelsflagget. Statsflagget med splitt og tunge er ikke til privat bruk.
| Flaggtype | Proporsjoner | Hvem bruker det |
|---|---|---|
| Handelsflagget (nasjonalflagget) | 16:22 | Privatpersoner, bedrifter, kommuner, handelsskip |
| Statsflagget (med splitt og tunge) | 16:27 | Statens bygninger og fartøy |
| Postflagg og tollflagg | 16:27 | Postførende og tollvesenets fartøy |
| Kongeflagget | Eget format | Regjerende monark |
§ 3: Når loven trådte i kraft
Den siste paragrafen er ren teknikalitet. Loven skulle gjelde fra ett år etter kunngjøringen, som ga 15. desember 1899 som ikrafttredelsesdato.
Flaggforskriften: reglene ved siden av loven
Selve flaggloven sier ingenting om når på døgnet det skal flagges, eller på hvilke dager. Det står i Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget fra 21. oktober 1927, kjent som flaggforskriften.
Forskriften gjelder statlige virksomheter. Den fastsetter de offisielle flaggdagene, hvem som kan bruke splittflagg, og tidene for heising og haling.
| Periode | Heising | Haling |
|---|---|---|
| Mars til og med oktober | Klokken 08.00 | Ved solnedgang, senest klokken 21.00 |
| November til og med februar | Klokken 09.00 | Ved solnedgang, senest klokken 21.00 |
| November til og med februar i Nordland, Troms og Finnmark | Klokken 10.00 | Klokken 15.00 |
Lov eller sedvane? Slik henger det sammen
- Flaggets utforming og proporsjoner
- Hvem som kan bruke statsflagget
- Flagging ved statlige virksomheter
- Offisielle flaggdager
- All privat flagging
- Flaggtider for private
- Halv stang ved dødsfall
- Behandling og oppbevaring
Flaggloven beskriver flagget, mens flaggforskriften regulerer statlig flagging. For privatpersoner finnes det ingen flaggplikt og ingen straff for feil bruk — straffebestemmelsene ble opphevet i 2008 og 2015. Det som gjenstår, er god skikk og respekt for flagget.
Gjelder flaggloven for privatpersoner?
Nei, ikke i praksis. Flaggloven beskriver hvordan flagget skal se ut, og flaggforskriften regulerer flagging ved statlige virksomheter. Ingen av dem pålegger privatpersoner noe.
Det finnes heller ingen straff lenger for feil flaggbruk. Bestemmelsen om flaggskjending ble opphevet i 2008, og paragrafen om uberettiget føring av norsk eller utenlandsk flagg ble opphevet i 2015.
Det som gjenstår for private, er sedvane og god skikk. De fleste nordmenn følger de offisielle flaggtidene av tradisjon, ikke fordi de må.
Vanlige misforståelser om det norske flagget
En utbredt misforståelse er at flagget har offisielle fargekoder. Det stemmer ikke. Utenriksdepartementet hadde tidligere en intern anbefaling om Pantone-verdier, men trakk den tilbake etter kritikk fra norske flaggprodusenter. I dag gir departementet ingen anbefaling for korrekt gjengivelse av fargene.
En annen misforståelse er at flagget ble «godkjent» i 1821 og dermed var ferdig. Flagget ble riktignok vedtatt av Stortinget i 1821 og godkjent ved kongelig resolusjon 13. juli samme år. Men det var bare handelsflagg, og fram til 1838 kunne det bare brukes nord for Kapp Finisterre i Spania. Først med loven av 1898 fikk Norge det «rene» flagget uten unionsmerke.
En tredje er at norsk flagg og statsflagg er samme sak. Det er de ikke. Statsflagget har splitt og tunge, og private skal ikke bruke det.
Ofte stilte spørsmål
Hva er flaggloven?
Flaggloven er Lov om Norges Flag av 10. desember 1898. Den beskriver hvordan det norske handelsflagget skal se ut, og hvem som kan bruke statsflagget med splitt og tunge. Loven trådte i kraft 15. desember 1899.
Hva betyr koffardiflagg?
Koffardiflagg er det gamle navnet på handelsflagget, altså det vanlige norske flagget. Ordet kommer fra nedertysk kopfardie, som betyr kjøpmannsferd.
Hva er forskjellen på handelsflagget og statsflagget?
Handelsflagget er rektangulært med proporsjonene 16:22 og brukes av privatpersoner, bedrifter og kommuner. Statsflagget har splitt og tunge, har proporsjonene 16:27, og er forbeholdt statens bygninger og fartøy.
Er det ulovlig å bruke det norske flagget feil?
Nei. Straffebestemmelsene om flaggskjending ble opphevet i 2008, og bestemmelsen om uberettiget flaggføring ble opphevet i 2015. For privatpersoner er reglene sedvane, ikke lov.
Har det norske flagget offisielle fargekoder?
Nei. Flaggloven beskriver fargene med ord — høyrødt og mørkeblått — men fastsetter ingen fargekoder. Utenriksdepartementet gir i dag ingen offisiell anbefaling.
Hvilke proporsjoner har det norske flagget?
Handelsflagget har forholdet 16:22 mellom bredde og lengde. Stripemønsteret er 6–1–2–1–12 på langs og 6–1–2–1–6 på høyden.